>> Studie-/fagplan uten emnebeskrivelse

Bachelor ingeniørfag - Bygg og industri

Ansvarlig institusjon Høgskolen i Narvik

Generell beskrivelse av studiet

Generelt

Studieprogrammet Bygg og Industri består av to studieretninger, Allmenn Bygg og Industriteknikk.    Begge studieretningene fører fram til Bachelor grad innen ingeniørfag.   Studiene er i hht. Nasjonal Rammeplan for ingeniørutdanning og studiene ved Høgskolen i Narvik har rennomè på seg for å holde en høy kvalitet.  Dette skyldes gode lærere og ikke minst tett dialog med næringslivet.

Alle studentene under studieprogrammet Bygg og Industri vil få reelle prosjektoppgaver under hovedprosjektet å arbeide med.  Det etableres prosjektgrupper på 2 eller 3 studenter, som får veiledning fra en bedrift og i fra faglærere ved HiN.

Studiene er et teoretisk studie, men med en praktisk vinkling og tilnærming til stoffet.   Det gjennomføres laboratorieøvinger i moderne lokaler, hvor alle studenter får noe praktisk erfaring i tillegg til teoriundervisningen.

Studenter fra Allmenn Bygg er ettertraktet siden de kan betjene et bredt spekter av arbeidsgivere.  Vanligvis får studentene seg arbeid hos rådgivende ingeniører, hos entreprenørfirma, i kommuner og tekniske etater eller hos større byggherrer.

Studentene fra Industriteknikk har også gått til rådgivende ingeniørfirmaer, til selskaper som arbeider offshore, til oljeselskaper og til større kontraktører.   Studentene får godt betalte jobber og har en solid plattform til å påta seg mange forskjellige arbeidsoppgaver.

 

 

 


Læringsutbytte

Grunnutdanningene i ingeniørfag har som hovedmål å utdanne ingeniører som kombinerer teoretiske og tekniske kunnskaper med praktiske ferdigheter, og som tar et bevisst ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø, individ og samfunn.

Videre skal utdanningene gi innsikt i bruken av forskning og utviklingsarbeid i ingeniørfag og betydningen av forskning og utviklingsarbeid for innovasjon og nyskaping.

Utdanningene skal holde et høyt faglig nivå i internasjonal sammenheng, og de skal imøtekomme samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Utdanningene skal samtidig danne grunnlag for livslang læring i form av etter- og videreutdanning ved universiteter og høgskoler eller i arbeidslivet.

E-postadresse: Postmottak@hin.no

Faglig innhold

Etter endt studium skal kandidatene kunne:

  • anvende kunnskap i matematikk, vitenskap og teknologi
  • identifisere, formulere, planlegge og løse tekniske problemer på en systematisk måte innenfor sitt spesialområde
  • spesifisere krav til løsninger på en systematisk måte
  • planlegge og gjennomføre eksperimenter, samt analysere, tolke og bruke framkomne data
  • konstruere en komponent, et system eller en prosess for å oppnå spesifiserte resultater
  • utnytte moderne verktøy, teknikker og tilegnede ferdigheter i sitt daglige arbeid
  • samarbeide tverrfaglig for å løse kompliserte oppgaver
  • kommunisere effektivt med andre fagområder
  • forstå og praktisere profesjonell og etisk ansvarlighet
  • ta vare på kvalitetsbegrepet i alle sammenhenger
  • kunne delta i innovasjons- og nyskapingsprosesser
  • se teknologiske løsninger i en økonomisk, organisatorisk og miljømessig sammenheng

 

Struktur og organisering

Studiet har et omfang på 180 studiepoeng. Fordelingen av studiepoeng på hovedemnene skal ligge innenfor følgende rammer:

Hovedemne Studiepoeng

Matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfag 50 - 60
Samfunnsfag                                               15 - 20
Tekniske fag                                               75 - 90
Valgfag                                                       10 - 20
Hovedprosjekt                                             10 - 20
Sum                                                                                      180

Matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfag skal gi studentene et solid faglig fundament av matematikk og naturvitenskap og danne grunnlaget for livslang læring.

Hovedemnet Matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfag skal bestå av delemnene:

  • Matematikk og statistikk minst 25 studiepoeng
  • Fysikk                           minst 10 studiepoeng
  • Kjemi og miljø                minst 10 studiepoeng
  • Datateknikk                   minst  5 studiepoeng

 

Studiets oppbygging (markør over emne for å se navn)

  2009 Høst 2010 Vår 2010 Høst 2011 Vår 2011 Høst 2012 Vår
 
  
Bygg og industri
 
   
Grunnlagsemner
 
IGR1513-1
IGR1516
       
 
IGR1515
       
           
   
IGR1512-1
       
           
 
   
Samfunnsemner
     
ISA1514
ISA1504
 
ISA1505
 
   
Tekniske emner
   
ITE1723
ITE1724
     
     
ITE1658
     
 
   
Valgemer
         
ITE1696
ITE1713
         
ITE1698
ITE1728
         
ITE1668
ITE1684
         
ITE1592
ITE1674
         
ITE1587
ITE1589
         
ISA1506
ITE1613
           
ITE1588
 
   
Veivalg
 
    
Retning bygg
     
ITE1697
ITE1659
IHP1500
     
ITE1656
     
ITE1576
ITE1578
ITE1583
       
ITE1581
 
       
ITE1574
 
         
ITE1582
 
 
    
Retning industri
     
ITE1661
ITE1667
ITE1666
     
ITE1665
ITE1663
ITE1664
IHP1504
     
ITE1657
       
ITE1662
ITE1611
           
Ikonforklaring: Oppdatert beskrivelse, Ikke oppdatert beskrivelse, Ingen beskrivelse
« Tilbake

Emner

årstrinn 1

IGR1508 000 Matematikk 1 (Høst 2009)

Emnebeskrivelse er ikke publisert

IGR1513-1 000 Kjemi / miljø (Høst 2009)

Emnebeskrivelse er ikke publisert

IGR1514 000 Grunnleggende data (Høst 2009)

Emnebeskrivelse er ikke publisert

ITE1655 000 Bygningslære / tegning/ DAK (Høst 2009)

Emnebeskrivelse er ikke publisert

ITE1660 000 Teknisk tegning / DAK (Høst 2009)

Emnebeskrivelse er ikke publisert

IGR1512-1 000 Fysikk (Vår 2010)

Emnebeskrivelse er ikke publisert

IGR1515 Matematikk 2 (Vår 2010)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor ing. fellesemne
Antall studiepoeng 10
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Forkunnskapskrav

Bygger på IGR 1508 Matematikk 1

Læringsutbytte

Studenten skal bli fortrolig med emnets grunnbegreper, problemtyper og løsningsmetoder, med sikte på anvendelser i tekniske fag.

Innhold

Rekker:
Taylorpolynom, Geometriske rekker, potensrekker, Taylorrekker, konvergens, konvergenskriterier, Fourierrekker
Funksjoner med flere variabler:
Grafer for funksjoner med to variable, partielle deriverte, maks- og minimumsproblem
Laplacetransformen
Diskret matematikk:
Mengdelære, logikk, matematisk induksjon, differensligninger.

Arbeidsformer

Felles forelesninger i auditorium/klasserom og egne øvingstimer i mindre grupper.

Vurdering

Ved studiestart vil det bli oppgitt om det kommer til å bli avholdt "miniprøver" underveis og evntuelt hvor mange. Miniprøven bedømmes til bestått / ikke bestått og vil være frivillige. Avhengig av antall miniprøver man eventuelt har bestått vil man på eksamen automatisk få A på nærmere oppgitte deloppgaver.

Evaluering: Avsluttende eksamen, 5timer.

Pensum

Steffen Log: Mathema 1 og 2 (ISBN: 978-82-519-2179-4 og 978-82-519-2180-0)

Støttelitteratur

Per E. Kleive: Matematiske metoder 2

Emneansvarlig Joakim Gundersen
Ekstern sensor rolle Ekstern sensor vurderer utvalg av besvarelser
Institutt Anvendte vitenskaper

IGR1516 Statistikk (Vår 2010)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor ing. fellesemne
Antall studiepoeng 5
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Følgende emner gir studiepoengsreduksjon:
ITE1842 Kjemi for prosess og statistikk, 5 studiepoeng
ITE1858 Byggadministrasjon og statistikk, 5 studiepoeng

Forkunnskapskrav

Bygger på IGR 1508 Matematikk 1.

Læringsutbytte

- sikre det teoretiske grunnlaget og å være et verktøy for ingeniøremnene
- bidra til å gi studentene et godt grunnlag for spesialisering og etterutdanning
- ligge på et nivå som tilsvarer internasjonal utdanning
- sikre at studentene skal kunne arbeide med emnelitteratur der fremstillingen bygger på bruk av matematikk, og at studentene utvikler et språk for å kommunisere effektivt i et teknisk-naturvitenskapelig miljø.

Innhold

deskriptiv statistikk, grunnleggende sannsynlighetsregning, diskrete og kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger, statistisk metodelære, bruk av dataverktøy.

Arbeidsformer

Forelesninger, øvinger, og fritaksprøver.

Kurset vil også være tilgjengelig som et nettstudie, men da med begrensede muligheter for å gjennomføre fritaksprøver.

Vurdering

Det vil bli avholdt to fritaksprøver i løpet av kurset. Fritaksprøvene bedømmes til bestått / ikke bestått og vil være frivillige. Ved en bestått fritaksprøve slipper man en deloppgave på eksamen. På den oppgaven du slipper å regne til eksamen, har du på forhånd fått karakteren A. Det er bare mulig å oppnå fritak for en deloppgave til eksamen. Dvs. at du ikke oppnår ekstra bonus, dersom du har bestått begge fritaksprøvene.

Fritaksprøvene vil i begrenset grad, være tilgjengelig for nettstudentene. Dersom nettstudentene kan møte i Narvik når fritaksprøvene avholdes, kan de delta på prøvene som ordinære studentene. Det er usikkert om fritaksprøvene kan gjennomføres ved studiesenterene.

Evaluering: Avsluttende eksamen, 3 timer.

Pensum

 Steffen Log: Mathema 2

Støttelitteratur

Per Chr. Hagen: Innføring i sannsynlighetsregning og statistikk
Gunnar G. Løvås: Statistikk-for universiteter og høgskoler
Emneansvarlig Terje Brinck Løyning
Ekstern sensor rolle Ekstern sensor vurderer utvalg av besvarelser
Institutt Anvendte vitenskaper

ITE1723 Mekanikk I (Vår 2010)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor industriteknikk
Antall studiepoeng 5
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Følgende emner gir studiepoengsreduksjon:
ITE1852 Mekanikk og fluidmekanikk, 5 studiepoeng

Forkunnskapskrav

Gjennomført matematikk 1 (10 studiepoeng) eller tilsvarende.

Læringsutbytte

Gi studentene en første innføring i statikk og fasthetslære. Temaene skal danne grunnlaget for Mekanikk 2. De skal samtidig dekke behovet hos prossessutdanningen.

Innhold

Krefter, samvirke av krefter, likevekt. Sammenløpende krefter, plane kraftsystemer. Vekselvirkninger og sammensatte plane konstruksjoner, forenklet kabel. Introduksjon til snittkrefter og spenninger. Bruk av formler for spenningsberegning. Knekkingsfenomenet.

Arbeidsformer

Forelesninger og regneøvinger med veiledning

Vurdering

Det skal leveres ca 7 obligatoriske øvinger. Det vil bli gitt skriftlig tilbakemeldinger eller kommentarer til øvingene.

Pensum

For bygg- og industri: F. Irgens: Statikk, Tapir Forlag. F. Irgens: Fasthetslære, Tapir Forlag.

For prosess: R.C.Hibbeler: Statics and Mechanics of Materials (SI Edition. One volume combined and abridged version)

Støttelitteratur

R.C. Hibbeler: Engineering Mechanics, Statics. Pearson Prentice Hall

R.C. Hibbeler: Statics and mechanics of materials. Pearson Prentice Hall

Emneansvarlig Roar Andreassen
Ekstern sensor rolle Ekstern sensor vurderer utvalg av besvarelser
Institutt Bygnings-, drifts- og konstruksjonsteknologi

årstrinn 2

ISA1514 Prosjektstyring (Høst 2010)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor ing. fellesemne
Antall studiepoeng 5
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Forkunnskapskrav

Ingen spesielle forkunnskaper.

Læringsutbytte

Gi studentene en grunnleggende innføring i prosjektstyring, samt være en forberedelse for gjennomføring av prosjekter og rapportering i tilknytning til disse.

Innhold

Prosjektledelse

  • Generell lederadferd
  • Hvordan kommunisere i prosjekter
  • Bruk av rapporter som styringsinstrument

Prosjektstyring

  • Begrepsapparat.
  • Initiering og valg av prosjekt.
  • Målformulering.
  • Prosjektplanlegging, - arbeidsomfang, fremdrift, ressurser, kostnader/budsjett og prosjektbeskrivelse/prosjektplan.
  • Prosjektoppfølging, - arbeidsomfang, fremdrift, ressursbruk, kostnader og statusrapport.
  • Prosjektorganisering, prosjektledelse og samarbeid, personlige relasjoner i prosjektet og relasjoner til omgivelser og samfunn.
  • Kreativ problemløsning.
  • Programvare for prosjektarbeid.

Rapportering og rapportskriving

  • Journal og observasjonsdokumentasjon.
  • Rapportering, typer av rapporter ut fra formål og målgruppe.
  • Den formelle rapporten: Disposisjon, innhold, hovedkapitler og analyse, drøfting,  problemløsning. Språk og stil, skrift, figurer, tabeller, layout.



Arbeidsformer

Forelesninger, utleverte oppgaver og obligatorisk deltakelse på kursopplegget "Project Illustrator".

Vurdering

3 timers skoleeksamen

Arbeidskrav, obligatorisk deltakelse på kursopplegg ”Prosjekt Illustrator”.

Pensum

Prosjektarbeid i praksis (1994), Westhagen Harald, Oslo, Teknologisk Institutt, ISBN 82-567-0711-9

Prosjekt Illustrator (2010)

Utlevert materiale, eventuelt kompendium (2010)

Støttelitteratur

Målrettet prosjektstyring, Andersen Erling S. et.al. (2004), Oslo, NKI, ISBN 82-562-6064-5

Prosjektadministrative metoder, Jessen Svein Arne, Oslo, Gyldendal Akademiske, ISBN-13: 978-82-00-12839-7

Ekstern sensor rolle Ekstern sensor sensurerer alle besvarelser

ITE1576 Geologi og geoteknikk (Høst 2010)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor allmenn bygg
Antall studiepoeng 5
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Læringsutbytte

Gir innføring i dannelsesmåten av fjell og jord, og disses betydning i byggeteknisk og planteknisk sammenheng. Studenten skal kjenne til undersøkelser, kategorisering, anvendelse og sikkerhetsmessige problemstillinger knyttet til løsmasser, og kunne anvende grunnleggende beregningsmodeller for stabilitet og fundamentering.

Innhold

Geologi (ca. 10 %). Mineraler og bergarter, dannelsesmåter og identifisering, samt løsmasser som bygningsmateriale.

Geoteknikk (ca. 90 %). Klassifisering og identifisering av masser, spenninger og spenningsendring i jord, setningsberegninger, skjærstyrke, jordtrykk, stabilitet av naturlige skråninger og skjæringer, bæreevne og fundamentering samt vannstrømning, frost og tele i jord. Ras og erosjon.

Arbeidsformer

34 timer plenumsundervisning samt 15 timers felt- og laboratorietid pr student. Lab- og feltarbeide i grupper, må i noen grad prioriteres mot annen undervisning. 

Vurdering

Sluttkarakter settes ut fra øvinger (50 % mappevurdering) samt 3 timers skriftlig eksamen (50%). Karaktersetting av 4 øvinger/labrapporter, hvorav 2 individuelle. Studenter med 4 godkjente øvinger får redusert eksamenssett. Eksamen må være bestått for å få karakter i faget.  Det er antatt nominelt 125 klokketimer arbeidsmengde.

Pensum

Aarhaug: Geoteknikk (NKI)

Kompendier og forelesninger på ITSL.

Ekstern sensor rolle Ekstern sensor vurderer utvalg av besvarelser

ITE1656 Husbygging (Høst 2010)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor allmenn bygg
Antall studiepoeng 5
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Følgende emner gir studiepoengsreduksjon:
ITE1857 Husbygningsteknikk og materiallære, 5 studiepoeng

Forkunnskapskrav

Ingen formelle krav, men faget bygger delvis på kunnskaper fra fagene ITE1575 Materiallære og IGR1512 Fysikk.

Læringsutbytte

Forstå bygningers oppbygging og virkemåte i forhold til ytre og indre klimapåkjenninger, menneskets brukerkrav og gjeldende byggeforskrifter.

Innhold

Planlegging og brukerkrav. Inneklima.
Bygningsfysikk: klima, varme/isolasjon, fukt, lyd og brann.
Materialer og komponenter.
De enkelte bygningsdeler, oppbygging og sammenføyning.
Byggeforskriftene m/veiledning.
Kort om spesielle komponenter og tekniske installasjoner i bygg.
Faget vil primært omhandle tradisjonelle trehus, men større bygg i andre materialer vil også bli nevnt.

Arbeidsformer

Forelesninger. Øvingsoppgaver.
Befaring/byggeplassbesøk.

Vurdering

5 øvingsoppgaver kreves innlevert og godkjent for å få adgang til eksamen.
Skriftlig eksamen.

Pensum

Byggforsk: TREHUS, håndbok 53.
Betongelementboka - bind E
REN - veiledning til teknisk forskrift, 4. utgave mars 2007.
Betongelementboka bind A
Forelesningsnotater lagt ut på it´s-learning

 

Støttelitteratur

Byggforsk: Byggforskserien - byggdetaljblader, CD evt. papirutg.
Byggforsk: Fukt i bygninger, håndbok 50.
Plan- og bygningsloven med forskrifter. Diverse standarder.
Tømrerteori. Konstruksjoner i tre. (Universitetsforlaget)

Ekstern sensor rolle Ekstern sensor sensurerer alle besvarelser

ITE1657 Materiallære (Høst 2010)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor industriteknikk
Antall studiepoeng 5
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Forkunnskapskrav

Gjennomført IGR1271 000 Fysikk og IGR1435 000 Kjemi og miljø.

Læringsutbytte

Det skal gis grunnleggende kunnskap om materialegenskaper for vanlige konstruksjonsmaterialer. Studentene skal forstå de vesentlige egenskapene til de ulike materialgruppene basert på mekaniske hovedtrekk, strukturell oppbygning og kjemisk sammensetning.

Innhold

Del I, 2 sp: Typer av konstruksjonsmaterialer (metaller, glasser og keramer, polymermaterialer, kompositter). Materialenes karakteristiske egenskaper (strekkfasthet og flytegrense, hardhet, sprøhet og duktilitet, siging, bruddtyper). Materialprøving (strekk, bøye, andre tester, destruktive og ikke-destruktive, korrosjon). Felles for bygg og industri.

Del II, 3 sp Materialstruktur (metallgitter, krystaller og amorfe stoffer, defekter, dislokasjoner, diffusjon, fasediagram, polymerers struktur, fiber- og andre komposittformer). Laboratorieobservasjoner. Plastisk deformasjon, herdemekanismer, utdyping av fase- og strukturomvandlinger, størkning, brudd og utmatting. Introduksjon til systematisk materialvalg. Mer om korrosjon. Laboratoriearbeid.

 

Arbeidsformer

Forelesninger, arbeidsoppgaver og lab.arbeid

Vurdering

Det skal utføres 5 laboratorieøvinger med journaler og rapporter som karaktersettes. Ved fastsetting av endelig karakter teller lab.arbeidet og eksamen 50% hver. 

Pensum

Smith and Hashemi: Foundations of Materials Science and Engineering, 4th edition

Andreassen: Tema i materiallære (elektronisk distribuert)

Støttelitteratur

Ashby and Jones: Engineering Materials I and II

Smallman: Physical metallurgy and advanced materials. BUTTERWORTH HEINEMANN

Burström: Byggnadsmaterial. Studentlitteratur

Ekstern sensor rolle Ekstern sensor vurderer utvalg av besvarelser

ITE1658 Hydraulikk (Høst 2010)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor allmenn bygg
Antall studiepoeng 5
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Forkunnskapskrav

Gjennomført Matematikk I og Fysikk i 1. klasse

Læringsutbytte

Skal kunne beregne og dimensjonere konstruksjoner og innstallasjoner for transport av vann og som blir utsatt for vannbelastninger.

Innhold

Grunnleggende begrep om vann. Hydrostatikk. Grunnleggende hydromekanikk med ideell og reell væske. Dimensjonerende vannmengder. Rørstrømning. Strømning i nett. Strømkrefter. Selvrensing. Kanalstrømning. Hydrometri. Pumping av vann med pumper, ledningsdimensjonering og pumpestasjoner. Rørmateriale. Ventiler og annet utstyr. Turbiner.

Arbeidsformer

Forelesninger og oppgaveregning.  1 laboratorieoppgave i måling av friksjonstap. Enkelte oppgaver vil bli tilpasset studentene på BA og IN.

Vurdering

3 timers avsluttende eksamen. For å få gå opp til eksamen må obligatoriske oppgaver være godkjente. Antall oppgaver oppgis ved studiestart. 

Pensum

Steffen Häggström: Hydraulik för V-Teknologer. CTH 1999. Div. artikler og notater som vil bli delt ut underveis

Støttelitteratur




Ekstern sensor rolle Ekstern sensor sensurerer alle besvarelser

ITE1661 Energiteknikk (Høst 2010- Vår 2011 )

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor industriteknikk
Antall studiepoeng 10
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Forkunnskapskrav

Gjennomført emnene IGR1508 000 Matematikk I og IGR1512 000 Fysikk, IGR1513 Kjemi/miljø eller tilsvarende.

Læringsutbytte

Emnet skal gi studentene en bred innføring i energitekniske begreper. Videre skal studentene erverve kunnskaper om prinsipper, systemer og utstyr for omforming av energi.

Innhold

Emnet er bygd opp av tre moduler:

Del 1 - Anvendt termodynamikk: Gassblandinger, arbeid, tilstandsendringer og kretsprosesser. Første hovedsetning for åpent system, strømningsprosesser. Termodynamikk for damp. Varmeoverføring, luftbehandling og forbrenning. Beregning av effekt- og energibehov for bygninger.

Del 2 - Prosesstekniske systemer 1: Turbomaskiner pumper, vannturbinanlegg, vifter og ventilasjonsanlegg. Vindenergi.

Del 3 - Prosesstekniske systemer 2: Kompressorer og trykkluftanlegg. Kuldeanlegg og varmepumper. Dampanlegg, varm- og hetvannsanlegg. Gassturbinanlegg og forbrenningsmotorer.

Arbeidsformer

Forelesning, regneøvinger, laboratorieøvinger og prosjektoppgaver.

Vurdering

Karakter settes på bakgrunn av en 5-timers eksamen. For å bestå eksamen må kandidaten dokumentere kunnskaper på innenfor sentrale temaer i eksamenssettet. Obligatorisk arbeid omfatter en godkjent prosjektoppgave, 3 godkjente laboratorieøvinger samt regneøvinger.

Pensum

Henrik Alvarez: Energiteknik, Del 1 og Del 2. S. O. Elovsson, H. Alvarez: Energiteknikk - Formler och tabeller. Molliere-diagram for vanndamp. Norsk Standard: NS 3031 Beregning av bygningers energi- og effektbehov til oppvarming og ventilasjon.

Støttelitteratur

Buset og Pedersen: Termodynamikk. Diverse kataloger, manualer og håndbøker
Ekstern sensor rolle Ekstern sensor vurderer utvalg av besvarelser

ITE1665 Automatiseringsteknikk (Høst 2010)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor elektronikk
Antall studiepoeng 5
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Forkunnskapskrav

Grunnleggende digitalteknikk

Læringsutbytte

Studentene skal få grunnleggende kunnskap om virkemåte av logiske styringer, samt planlegging, programmering og dokumentasjon av moderne PLS-anlegg. Etter fullført emne skal studentene kunne bruke programmerbare systemer for automatisk styring av maskiner og industrielle prosesser.

Innhold

Grunnleggende digitalteknikk
PLS-systemets oppbygning
Programmeringsverktøy
Ladderdiagram
Bruk av tidskretser og tellere
Beskrivelse av prosesser vha. sekvensskjema
Programmering av sekvensstyringer
Øvinger på modeller, for eksempel styring av en heis eller et sorteringsanlegg med tilhørende matesystem, kjedebane og skyvere
Prosjektoppgave

Arbeidsformer

Forelesninger
Laboratorieøvinger
Prosjektarbeid

Vurdering

Karakter settes ut fra 3 timers skriftlig eksamen. Prosjektrapport og laboratorieprotokoller må være godkjent senest en uke før eksamensdato.

Pensum

Kompendium.

ITE1697 Bygningsmaterialer (Høst 2010)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor allmenn bygg
Antall studiepoeng 5
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Forkunnskapskrav

Gjennomført IGR1271 000 Fysikk og IGR1435 000 Kjemi og miljø.

Læringsutbytte

Det skal gis grunnleggende kunnskap om materialegenskaper for vanlige konstruksjonsmaterialer. Studentene skal forstå de vesentlige egenskapene til de ulike materialgruppene basert på mekaniske hovedtrekk, strukturell og kjemisk oppbygning, anvendelsesområder, viktige nedbrytningsmekanismer, samt at de skal kjenne til normativ klassifisering og standardisering.

Innhold

Del I, 2 sp: Typer av konstruksjonsmaterialer (metaller, glasser og keramer, polymermaterialer, kompositter). Materialenes karakteristiske egenskaper (strekkfasthet og flytegrense, hardhet, sprøhet og duktilitet, siging, bruddtyper). Materialprøving (strekk, bøye, andre tester, destruktive og ikke-destruktive, korrosjon).

 

Del II, 1 sp: Innføring bygningsmaterialer. Viktige miljøfaktorer. Nedbrytning. Oversikt materialgrupper. Anvendelsesområder. Samvirke.

 

Del III, 2 sp: Betongteknologi. Grunnleggende kunnskap om sement, tilslag, vann, tilsetningsstoffer, armering. Betongegenskaper, proporsjonering, blanding, utstøping. Herdeteknologi og etterbehandling. Klassifisering. Betongprøving.

Arbeidsformer

Forelesninger. Det skal dessuten utføres 4 øvinger/lab/feltøvinger (herav 2 individuelle) med journaler og rapporter som karaktersettes.

Vurdering

Sluttkarakter settes ut fra øvinger (50% mappevurdering) samt 3 timers skriftlig eksamen (50%). Studenter med 4 godkjente øvinger får redusert eksamenssett. Eksamen må være bestått for å få karakter i faget. Det er antatt nominelt 125 klokketimer arbeidsmengde.

Pensum

Burström: Byggnadsmaterial (Studentlitteratur) (utdrag)

Sandaker, Sandvik, Vik: Materialkunnskap (Byggenæringens forlag)

Gjerp, Opsahl, Smeplass: Grunnleggende betongteknologi (Byggenæringens forlag).

Forelesninger og utdelte kompendier.

Støttelitteratur

Burström: Byggnadsmaterial

Søpler: Betongboka

Smith and Hashemi: Foundations of Materials Science and Engineering

Andreassen: Tema i materiallære

Ekstern sensor rolle Ekstern sensor vurderer utvalg av besvarelser
Merknader Fagets første del samkjøres med ITE 1657 Materiallære (førstelektor Roar Andreassen). Eksamensdato blir ca 11 januar 2010.

ITE1724 Mekanikk II (Høst 2010)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor industriteknikk
Antall studiepoeng 5
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Forkunnskapskrav

Bestått eksamen i matematikk 1, 1. klasse. Gjennomført Mekanikk 1

Læringsutbytte

Videregående kunnskaper om statikk og fasthetslære som skal danne grunnlaget for konstruksjonsteknikk og konstruksjonslære.

Innhold

Sammenløpende krefter, sammensatte plane konstruksjoner, forenklet kabel og kjedelinje. Introduksjon til krefter i rommet. Arealsenter, fordelte krefter. Analyse av snittkrefter i bjelker, skjærkraft, normalkraft og bøyemoment. Spenningsbegrepet, koordinatspenninger og hovedspenninger, dimensjoneringskriterier. Spenninger i og deformasjoner av bjelker. Introduksjon til statisk ubestemte systemer. Knekking etter Euler.

Arbeidsformer

Forelesninger og regneøvinger med veiledning

Vurdering

Det skal leveres ca 7 obligatoriske øvinger inklusiv en kort tentamen. 75% av dette arbeidet må være godkjent for å få adgang til eksamen. Det vil bli gitt skriftlig tilbakemeldinger eller kommentarer til øvingene. Karakteren settes på bakgrunn av eksamen. Det er laget en emnespesifikk karakterbeskrivelse.

Pensum

For bygg- og industri: F. Irgens: Statikk, Tapir Forlag. F. Irgens: Fasthetslære, Tapir Forlag.

Støttelitteratur

R.C. Hibbeler: Engineering Mechanics, Statics. Pearson Prentice Hall

R.C. Hibbler: Mechanics of materials. Pearson Prentice Hall

Dahlberg: Teknisk hållfasthetslära. Studentlitteratur

Emneansvarlig Roar Andreassen
Ekstern sensor rolle Ekstern sensor vurderer utvalg av besvarelser
Institutt Bygnings-, drifts- og konstruksjonsteknologi

ISA1504 Innføring i økonomi (Vår 2011)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor ing. fellesemne
Antall studiepoeng 5
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Følgende emner gir studiepoengsreduksjon:
ISA1477 000 Innføring i økonomi, 5 studiepoeng

Læringsutbytte

Å gjøre studentene fortrolige med ulike økonomiske problemstillinger som ingeniøren vil møte i arbeidssituasjonen

Innhold

Kostnader og kostnadsforløp.
Kostnad - resultat - volumanalyse.
Finansregnskap. Regnskapsanalyse.
Investering - planlegging - budsjettering.
Kapitalbehov og just-in-time filosofien.
Bedriftsøkonomiske beslutningsproblemer mv.

Arbeidsformer

Plenumsforelesninger og separate timer for oppgavetrening

Vurdering

1-2 obligatoriske innleveringer

Pensum

K. G. Hoff: Bedriftens økonomi 7. utg ISBN 978-82-15-01320-6  m/oppgavesamling(7.utg)  ISBN 978-82-15-01319-0 (begge bøker fra 2010)

Ekstern sensor rolle Ekstern sensor vurderer utvalg av besvarelser

ITE1574 Landmåling (Vår 2011)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor allmenn bygg
Antall studiepoeng 5
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Følgende emner gir studiepoengsreduksjon:
ITE1862 Arealplanlegging og landmåling IV, 5 studiepoeng

Læringsutbytte

Innføring i praktiske landmålingsarbeider, oppmålinger, beregninger og utstikning. Studenten skal kunne utføre enkle måleoppdrag.

Innhold

Orientering om emnet, kart, måleenheter, grunnleggende datum for koordinatberegninger. Instrumentlære med håndutstyr, nivellerkikkerter, totalstasjoner, GPS. Nivellement, triangulering, polygondrag, trigonometrisk høydeberegning, satelittmålinger. Stikning og utsetting. Elementær feillære. Praktiske måleoppgaver med stikningsstenger, nivellement og totalstasjon, demonstrering av GPS.  

Arbeidsformer

Forelesninger i plenum og noe veiledning under gruppearbeider i felt. 4 øvinger hvorav 3 med feltarbeider. Gruppedeltagelse blir kontrollert.

Vurdering

Sluttkarakter settes dels ut fra øvinger/mappeevaluering (50%) og dels på grunnlag av 3 timers eksamen med ekstern sensor (50%). Studenter med 4 godkjente øvinger får redusert eksamenssett. Eksamen må være bestått for å få karakter i faget. Det er antatt nominelt 125 klokketimers arbeidsmengde.

Pensum

Karlsen: Geomatikkboka 1, utg.2 eller senere (Byggdata Kompetanse), ISBN 978-82-92-07023-9

Kompendier og forelesninger

Støttelitteratur

Skogseth m.fl.: Grunnleggende Landmåling, utg. 2 (Universitetsforlaget), ISBN 978-82-00-42453-6

Ekstern sensor rolle Ekstern sensor vurderer utvalg av besvarelser

ITE1578 Bygningsstatikk og konstruksjonslære (Vår 2011)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor allmenn bygg
Antall studiepoeng 10
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Forkunnskapskrav

For å delta i faget kreves emnet ITE1723 Mekanikk I bestått, og man må ha gjennomført emnene ITE1724 Mekanikk II og ITE1697 Bygningsmaterialer, eller tilsvarende.

Læringsutbytte

Gi studentene kunnskap om konstruksjoners statiske system, metoder for å beregne og framstille lasters virkning på systemene samt systemenes bæreevne. Gi studentene et grunnlag for valg av statisk system, og å kunne beregne virkninger av laster på konstruksjonen.

Innhold

Byggstatikk (50%):
- Statisk bestemte konstruksjoner
- Statisk ubestemte konstruksjoner
- Skjærkraft, bøyemoment og aksialkraft
- Deformasjonsberegninger
- Influenslinjer (kort innføring)
- Bruk av statikktabeller
- Bruk av beregningsprogram, FOCUS

Konstruksjonsteknikk (50%):
- Bæresystemers oppbygging og virkemåter.
- Lastvirkning og pålitelighet.
- Lastberegninger på bygninger: egenlast, nyttelast, snø- og vindlast.
- Enkel dimensjonering av dekker, bjelker og søyler i betong, stål og tre

Arbeidsformer

Tradisjonelle forelesninger og regneøvinger.

Vurdering

Karakter bestemmes etter avsluttende eksamen. Minimum 10 øvinger (5 fra hver fagdel) må være innlevert og godkjent for adgang til eksamen.

Pensum

F. Irgens; "Statikk"
Per Kr. Larsen: "Konstruksjonsteknikk - Laster og bæresystemer". 2.utg.
Forelesningsnotater lagt ut på it's-learning.

Støttelitteratur

Røhne og Vangstad: "Byggstatikk"
Øystein Vollen: "Statikk og fasthetslære"
John Eie: "Konstruksjonslære, Grunnlag for dimensjonering, Last og sikkerhet".
Betongelementboken, del A,
Limtreboka,
NS-EN 1990: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner
NS-EN 1991-1-1: Allmenne laster: Tetthet, egenvekt, nyttelaster i bygninger
NS-EN 1991-1-3: Allmenne laster: Snølaster
NS-EN 1991-1-4: Allmenne laster: Vind
NS-EN 1992: Betongkonstruksjoner
NS-EN 1993: Stålkonstruksjoner
NS-EN 1995: Trekonstruksjoner
 
 

Ekstern sensor rolle Ekstern sensor vurderer utvalg av besvarelser

ITE1659 Arealplanlegging, veg- og VA-teknikk (Vår 2011- Høst 2011 )

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor allmenn bygg
Antall studiepoeng 15
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Læringsutbytte

Kurset skal gi innføring i fagområdet arealplanlegging, veg- og VA-teknikk. Etter endt kurs skal kandidaten være fortrolig med grunnleggende definisjoner og kunne foreta enkle planleggings, dimensjonering, drifts og forvaltningsoppgaver innenfor disse fagområder.

Innhold

AREALDEL
- Arealplanleggingens formål og berettigelse
- Saksbehandling og planleggingsmetoder
- Plan- og bygningsloven
- Planleggingens rammevilkår
- Kommuneplanensarealdel og reguleringsplanlegging
- Boligområder/bomiljø, industriområder, grøntområder/friområder
- Geografiske informasjonssystemer i arealplanleggingen.

VEGDEL
- Trafikk (lover og regler, dimensjoneringsgrunnlag o.s.v.)
- Vegplanlegging (vegsystem, vegstandard, geometri, estetikk og miljø o.s.v.)
- Vegunderbygging (forberedende arbeider, fjellskjæring, undergrunn, drenering, masseberegning o.s.v.)
- Vegoverbygning (vegfundament, vegdekker, forsterkning o.s.v.)
- Forvaltning drift og vedlikehold av veger og gater (innføring)

VA-DEL
- Drikkevann: Vannforbruk, vannforsyningskilder, kapasitetsberegninger av overflatevannkilder
- Inntak av forsyningsvann 
- Overføring av forsyningsvann
- Fordelingsnett, Vannforsyningssystem, Vannledningsmateriell, Vannforsyning i spredt bebyggelse
- Avløpsystem, Avløpsvannets mengde og sammensetning, Avløphydrologi, Planlegging av avløpsystemer
- Dimensjonering av avløpsystemer, Materialvalg og utførelse
- Avløpstekniske løsninger i spredt bebyggelse
- Vannkvalitet og prøvetaking
- Vannbehandling
- Slam og slambehandling
- Myndighetskrav og forskrifter
- Drift og vedlikehold

Det gis innføring i de mest vanlige deler (program) av Novapoint

Arbeidsformer

Undervisningen (og oppgavene) tar utgangspunkt i et konkret geografisk område. 

Faget blir delt inn i 10 studiebolker i vårsemesteret og 5 studiebolker i høstsemesteret. Til hver studiebolk må hver student benytte minst 25 timer til å arbeide med kurset.

Totalt til hele kurset må hver student bruke minst 375 timer som utgjør to dager pr uke over vintersemesteret og en dag pr uke over høstsemesteret. 

For hver studiebolk skal hver gruppe gjennomføre en øvingsoppgave. Øvingsoppgaven vil være en blanding av konkrete regne- og litteraturoppgaver og oppgaver som utarbeides som en rapport. Oppgaven vil leveres ut i It's-learning i god tid før hver studiebolk starter. Det skal også foretas egenevaluering av gruppebesvarelsen.

Det er laget mal for gruppebesvarelser.  

Gjennomføre følgende laboratorieøvinger og utarbeide laboratorierapport:
14.4521 Bestemmelse av flisighetsindeks (flakindeks)
14.256   Los Angeles-metoden
14.455   Møllemetoden 

Andre lab.oppgaver kan også bli aktuell.

Det skal også utarbeides er reguleringsplan inklusiv teknisk beregning (obligatorisk) for et valgt område.

Gruppestørrelse: 3-5 studenter. Hver gruppe bør bestå av minst en utlending.

Vurdering

For å gå opp til eksamen må kandidaten ha
- fått godkjent 8 (10 bolker) i vårsemesteret og 4 (5 bolker) i høstsemesteret
- deltatt på laboratorieøvingene og fått godkjent laboratorierapportene

Kurset avsluttes med en 3 timers skriftlig eksamen. 

Samlet teller gruppeoppgavene 40 % og eksamen 60 % av totalkarakteren - begge deler må være bestådt. Karakter på gruppebesvarelsene blir gjennomsnitt av alle oppgaver (15 bolker).

Pensum

Håndbok 017: Veg og gateutforming 
Håndbok 018: Vegbygging 
- Håndbok 265: Linjeføringsteori
- Veileder: Kommuneplanens arealdel
- Veileder: Reguleringsplan
- Veileder: Fortetning med kvalitet
Drikkevannsforskriften
Avløpsforskrifter
Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg - veiledning til kommunene
- VA-teknikk del I Vannforsyning Bøyum og Thorolfson , Institutt for Vassbygging, NTNU: VA-teknikk
- VA-teknikk del II Avløp
+ forelesninger og utleverte notater/litteratur samt øvinger og laboratoriearbeid

Støttelitteratur

- Håndbok 014: Laboratorieundersøkelser
- Håndbok 015: Feltundersøkelser
- Håndbok 051: Arbeidsvarsling
- Håndbok 111: Standard for drift og vedlikehold
- Håndbok 193: Skadekatalog for bituminøse vegdekker
Håndbok 246: Asfalt - materialer og utførelse
Håndbok 211: Avfallshåndtering
Skiltforskrift
- Veglov og sentrale forskrifter
- Plan- og bygningslov og sentrale forskrifter
- NullVISJON
- Nasjonal transportplan
- Retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger etter PBL
Diverse veiledere fra Miljødepartementet
- Diverse publikasjoner fra Statens forurensingstilsyn
- Samferdsel TOY
- Forskrift om graving og avstivning av grøfter Veiledning til forskriften
- Forskrift om stillaser, stiger og arbeid på tak m.m Kommentar til forskriften
- Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)
- Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften)
- Forskrifter om snøskredfare ved oppholds- og anleggssteder
- Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff
- Veglov og sentrale forskrifter
- Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) og sentrale forskrifter
- Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets 
  redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) og sentrale forskrifter

- Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr og sentrele forskrifter
- Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) og sentrale forskerifter  
- Funksjonskontrakter, konkurransegrunnlag
- Div. rapporter fra Statens Forurensingstilsyn og Statens Institutt for Folkehelse
- Arealplanlegging Kompendium nr.: HiN271
- Novapoint Veg Versjon 18.00 Grunnkurs for høgskolene

Ekstern sensor rolle Ekstern sensor sensurerer alle besvarelser

ITE1662 Konstruksjonsteknikk I (Vår 2011)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor industriteknikk
Antall studiepoeng 10
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Forkunnskapskrav

Gjennomført emnene ITE1683 Mekanikk og ITE1657 Materiallære

Læringsutbytte

Gi studentene videregående kunnskaper om å beregne lasters virkning på konstruksjoner i form av spenninger, tøyninger og deformasjoner, som er hovedgrunnlaget for praktisk dimensjonering. I tillegg skal studentene gis en innføring i tankegang og arbeidsmåte ved anvendelse elementmetodeprogrammer til styrkeberegning.

Studenten skal være i stand til å utføre beregninger iht. gjeldende norsk standard. Studentene skal kunne velge og dimensjonere maskindeler, bl.a. sveiseforbindelser, skruer/bolter, lager, lim/ krympeforbindelser samt bergning av aksler

Innhold

Modul 1: Fasthetslære og beregninger (5 stp):

Dimensjoneringskriterier, tøyningsanalyse, elastiske materialer. Torsjon av sirkulærsylindrisk stav. Bøyning om to akser, plastisitetsmoment, usymmetriske bjelketverrsnitt. Mer om torsjon. Bjelkesøyle. Prinsippene i gjeldende norsk standard. Introduksjon til strukturelle beregninger med elementmetode. Bruk av dataverktøy i elementmetoden.

Modul 2: Konstruksjonselementer  (5stp):

Sveiseforbindelser, skrueforbindelser og skruegrupper, grunnleggende beregninger iht. gjeldende standard. Limeforbindelser, press- og krympeforbindelser, akselberegninger.

Arbeidsformer

Forelesninger med regneøvinger. Obligatoriske innleveringer. Prosjektoppgaver med veiledning. Bruk av dataverktøy til FEM-analyse.

Vurdering

Obligatorisk arbeid med tilbakemelding. Beregningsprosjekter. Karakter settes på bakgrunn av en 5-timers eksamen. Kanidaten må vise tistrekkelig forståelse innen begge moduler for å bestå eksamen.

Pensum

F. Irgens: Fasthetslære, 

Roar Andreassen: Introduksjon til strukturelle beregninger med ANSYS (2011). Nettdistribuert.

Dahlvig-Christensen-Strømsnes: Konstruksjonselementer. Gyldendal.

Støttelitteratur

Knut Røhne og Kjell Vangestad: Byggstatikk. Universitetsforlaget.

R Hibbeler: Structural Analysis, Pearson

Benham, Crawford and Armstrong: Mechanics of engineering materials. Longman.

Jarle Johannesen: Tekniske tabeller, Cappelen.

Hartvigsen m.fl.: Verkstedhåndboka. Norges standardiseringsforbund

Norsk Standard: NS-EN 1990 og NS-EN 1993.

Vegveld og Meijer: Maskinkonstruksjon I og II. NKI-forlaget.

Ekstern sensor rolle Ekstern sensor vurderer utvalg av besvarelser

ITE1663 Produksjonsteknikk I (Vår 2011)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor industriteknikk
Antall studiepoeng 10
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Forkunnskapskrav

Gjennomført emnene IGR 1508-000 Matematikk 1, IGR 1513-000 Kjemi/miljø og ITE 1657-000 Materiallære.

Læringsutbytte

Studenten skal få grunnleggende kunnskaper om forskjellige bearbeidingsprosesser; herunder fordeler og begrensninger, og grunnlag for valg av bearbeidingsprosess. Studentene skal være i stand til å planlegge og tilrettelegge sveiseoppdrag og sette opp sveiseprosedyrer, samt ha kjennskap til prøvemetoder. Studentene skal være i stand til å foreslå metoder for å hindre korrosjon, bl. a. gjennom valg av materialer og beleggstyper. Studenten skal også kunne definere (og utføre) kontroller under prosessen.

Innhold

Modul 1: Bearbeiding, 3 studiepoeng. Verkstedteknisk målemetoder og -utstyr. Støperiteknikk. Plastiske bearbeidingsprosesser. Oppdelende og sammenføyende bearbeidingsprosesser (minus sveising). Spesielle bearbedingsprosesser. Pulverteknologi. CNC - styrte verktøymaskiner.

Modul 2: Sveiseteknikk, 4 studiepoeng. Sveisemetoder, mekanisering og skjæremetoder. Varmeomsetning, sveisemetallurgi, sveisespenninger og sveisefeil, sveiseprosedyrer. Prøvemetoder (NDT/DT) og kostnader ved sveising. Sveising av C-Mn stål og aluminium. Sveisestandarder, sertifisering av sveisere.

Modul 3: Overflatebehandling/korrosjonsvern, 3 studiepoeng. Korrosjon og korrosjonsvern, overflatebehandling, forbehandlingsmetoder og rustgrader. Belegging, korrosjonsklasser, påføringsmetoder. Malingsfeil og skader, kvalitetskontroll, HMS. Økonomi og kostnadsberegninger. Bransjerelaterte lover og forskrifter.

Arbeidsformer

Forelesninger, øvingstimer og laboratorieøvinger.

Vurdering

Karakter settes på bakgrunn av en 5-timers eksamen. Studenten må vise tilstrekkelige kunnskaper innenfor hvert tema (modul) for å bestå eksamen. Obligatorisk arbeid omfatter godkjente prosjektoppgaver, lab.øvinger og regneøvinger.

Pensum

R. G. Corneliussen: Tilvirkningsteknikk (2001). Fagbokforlaget. HiN -kompendium: Produksjonsteknikk1. Einar Halmøy: Sveiseteknikk NTNU, 2007. Standarder NS-EN 287-1 og NS-EN ISO 15614-1.  P. K. Nielsen: Korrosjonshindrende overfladebehandling af stål. 

 

Støttelitteratur

L. Hågeryd m.fl.: Moderne Produksjonsteknikk del 1 og 2. NKI - Forlaget. Øystein Grong: Sveisemetallurgi. C. Stinchcomb: Welding Technology Today.  H. B. Cary/S. C. Helzer: Modern Welding Technology, A. Baggerud: Sveiseteknikk. D. Kjernsmo/K. Kleven/J. Skeie: Overflatebehandling mot korrosjon. P. Møller: Overfladeteknologi, Teknisk Forlag, DK. E. Bardal: Korrosjon og korrosjonsvern. Jotun Malingshåndbok. 
Ekstern sensor rolle Ekstern sensor vurderer utvalg av besvarelser

årstrinn 3

ISA1506 Teknologihistorie (Høst 2011)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor ing. fellesemne
Antall studiepoeng 5
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Følgende emner gir studiepoengsreduksjon:
IVA1254 000 Teknologihistorie, 5 studiepoeng

Forkunnskapskrav

Ingen

Læringsutbytte

Faget skal gi fremtidens ingeniører innsikt i hvordan teknologien har utviklet seg og hvilke krefter som har spilt hovedrollen i den teknologiske utviklingen på bestemte tidspunkter og i bestemte omgivelser. Gjennom dette vil vi få en bedre forståelse av at teknologien er en menneskelig aktivitet som rommer enorme potensielle muligheter på godt og vondt. Å få et innblikk i hvordan og hvor viten kan søkes og dokumenteres i teknologihistorie ved aktiv bruk av Internett.

Innhold

Europas første teknologiske oppsving brer seg utover. Kolonialisme. Et nytt produksjonssystem. Den industrielle revolusjon. Dampmaskinen. Teknologioverføring. Mislykket overføring til U-landet Sverige. Jern, stål og damp. Isambard Kingdom Brunel - tidenes store ingeniør. Vannhjulet, elektrisk kommunikasjon, elektrisiteten "kommer". Elektronikkens historie fra Gilbert og Volta til Norsk Hydro på Rjukan. Telegrafen og telefonens utvikling. Kamp om patenter. Samfunnets elektrifisering - Edisons oppfinnerkonsept. Kampen om AC/DC. Utviklingen innen kjemisk industri. Tyskerne "kommer". IG Farben. Bioteknologiens og genteknologiens historie. Titanic - fiksjon og virkelighet. Olympic og Britannic. Biler og masseproduksjon, atombomben, uhellet på Three-Mile-Island, Tjernobyl, radar, radio og TV. ENIGMA-kodeknekking under 2. verdenskrig. ENIAC er mer enn 50 år. Datamaskinens historie fra Babbage til Bill Gates. Norsk Datas historie. Tandberg Radiofabrikk. HIN`s datahistorie. Romfartshistorie - Apolloprosjektet - en stor amerikansk triumf. Flyet og bilens historie. Masseproduksjon i USA. Søking på Internett og besøk på Internettmuseer. Bruk av YouTube og Internett.

Arbeidsformer

It's Learning brukes og alle forelesninger er lagt ut der på PowerPoint Format

Vurdering

3 timers eksamen med sensor. Obligatorisk karaktersatt arbeide innlevert som PowerPoint opplegg.

Pensum

Over 2000 PowerPoint bilder på It's Learning som skrives ut av studenetene selv.

Støttelitteratur

Nielsen et.al.: Skruen uten ende. Teknisk forlag. ISBN 87-571-1205-3 (387s).

Ekstern sensor rolle Ekstern sensor sensurerer alle besvarelser

ITE1581 Stål-, tre- og betongkonstruksjoner (Høst 2011)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor allmenn bygg
Antall studiepoeng 10
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Forkunnskapskrav

Ingen formelle krav, men faget bygger på kunnskaper fra ITE 1657 Materiallære, ITE 1683 Mekanikk og ITE 1578  Bygningsstatikk og konstruksjonslære.

Læringsutbytte

Lære å dimensjonere enkle stål-, tre- og betongkonstruksjoner etter norsk standard/eurokode samt fremstille arbeidstegninger til disse

Innhold

Stål (35%): Bæreevne. Plastiske beregningsmetoder. Tverrsnittklasser. Forbindelsesmidler. Dimensjonering av staver og bjelker inkl. knekking, vipping og plateknekking.

Tre (15%): Materialfastheter. Dimensjonering av staver og bjelker inkl. knekking og vipping, forbindelsesmidler.

Betong (50%): Dimensjonering for moment, skjærkraft og aksialkrefter. Riss- og deformasjonsberegninger. Utførelse av vanlige konstruksjonselementer som vegger, bjelker, søyler, fundamenter, mv., og konstruksjonsregler for disse.

Arbeidsformer

Forelesninger. Oppgaveløsning.

Vurdering

Avsluttende eksamen, 5 timer.
Det kreves 5 godkjente øvinger i betongdelen og 5 godkjente øvinger i stål&tre-delen for å få adgang til eksamen.

Pensum

Betongkonstruksjoner:
Eurokode 2, 
S.I. Sørensen: "Betongkonstruksjoner, Beregning og dimensjonering etter Eurocode2",
publiserte notater.

Stålkonstruksjoner:
Jon Eie: "Stålkonstruksjoner"
Eurokode 3, 
publiserte forelesninger

Trekonstruksjoner: 
Eurokode 5
Jon Eie:"Trekonstruksjoner"
publiserte forelesninger


Støttelitteratur

P.Kr.Larsen: "Konstruksjonsteknikk.- Laster og bæresystemer".

Betongkonstruksjoner: Mosley m.fl.: "Reinforced Concrete Design". NS-EN 206-1 "Betong: Spesifikasjon, egenskaper, fremstilling og utførelse."

Stålkonstruksjoner:Arcelor: profiler, Stålhandbok del 1, Stålhåndbok del 3, Larsen "Stålkonstruksjoner", 

Trekonstruksjoner: Moelven Limtre "Limtreboka", Norske Takstolprodusenters Forening "Trekonstrukjoner med spikerplater", Aune: "Trekonstruksjoner"

Ekstern sensor rolle Ekstern sensor sensurerer alle besvarelser

ITE1582 Anleggs- og byggeteknikk (Høst 2011)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor allmenn bygg
Antall studiepoeng 5
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Læringsutbytte

Gi grunnleggende innføring i hovedemnene innen anleggsdrift og byggeteknikk.

Innhold

- Fjellboring - Sprengningsteknikk; sprengstoffer, tennmidler, pallsprengning, kontursprengning, grøftesprengning, undervannssprengning - Tunneldriving, sikringsarbeider i tunnel; bolting og sprøytebetong - Rystelser fra sprengning, beregning av rystelser - Arbeidsmiljø; Offentlige lover og forskrifter vedrørende anleggsdrift - Maskiner og driftsmåter; grave- og lastemaskiner, transport, kapasiteter. - Drift av massetak og knuseproduksjon - Fjellhaller og kraftverkstunneler - Praktisk utførelse av betongkonstruksjoner - Befaring av anlegg/knuseverk

Arbeidsformer

Forelesninger, øvinger og selvstudium.

Vurdering

5 godkjente øvinger kreves godkjent for å gå opp til eksamen. 3 timers eksamen grunnlag for evaluering.

Pensum

- Steensgaard: Anleggsdrift og fjellarbeid. (Universitetsforlaget)

- Statens vegvesen handbøker "Fjellbolting" og "Steinmaterialer"

- Forelesningsnotater og øvinger.

Støttelitteratur

- "Grunnleggende betongteknologi" (2004) Byggenærings forlag, "Handbok for skytebas" Norsk forening for fjellsprengningsteknikk, "Tabeller og veiledende verdier for sprengning i dagen" Dyno

 

Ekstern sensor rolle Ekstern sensor sensurerer alle besvarelser

ITE1583 Byggeadministrasjon (Høst 2011)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor allmenn bygg
Antall studiepoeng 5
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Læringsutbytte

Gi en innføring om gjennomføring av en byggesak, herunder organisering, planlegging, produksjon, kalkulasjon, kvalitetssikring, helse, miljø og sikkerhet.

Innhold

- Roller og parter i en byggesak - Byggesakens faser - Plan- og bygningsloven med forskrifter, byggesaksbehandling - Entrepriseformer, kontraheringsformer og kontraktsformer - Byggebeskrivelser; norske standarder og vegvesenets handbøker - Innkjøp / Forskrift om offentlige anskaffelser - NS 8405 "Allminnelige kontraktsbestemmelser for bygg- og anleggsarbeider" - HMS; Arbeidsmiljøloven, Internkontrollforskriften og Byggherreforskriften - Styring av byggeprosjekter; Framdrift, økonomi, kvalitet og HMS - anbudsbeskrivelse - Bygningsproduksjon / anleggsplanlegging for entreprenør - Forvaltning, drift og vedlikehold - Juridiske forhold vedrørende byggeadministrasjon

Arbeidsformer

Forelesninger, øvinger og selvstudium.

Vurdering

5 obligatoriske øvinger som må være godkjent for å gå opp til eksamen. Karakter settes etter 3 timers eksamen som evalueringsform.

Pensum

 Forelesningsnotater / forelesningskompendium

Støttelitteratur

  • "Byggesaksboka" J. Karlsen
  • "NS 8405 og byggherrene" Advokatfirmaet Cappelen og Krefting DA
  • "Byggherren og kontraktene"; H. Cappelen
  • "Kvalitetssikring og internkontroll i bygg og anlegg";  T.E.Thune
  • "Plan- og bygningsloven; handbok for profesjonelle byggere" Carl Wilhelm Tyren
  • "Bygningsproduksjon"; Carl Wilhelm Tyren
  • "Veien til prosjektsuksess"; Norsk Forening for Prosjektledelse
  • Forelesningsnotater.
Ekstern sensor rolle Ekstern sensor sensurerer alle besvarelser

ITE1587 Rehabilitering av trehus (Høst 2011)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor allmenn bygg
Antall studiepoeng 5
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Forkunnskapskrav

Bygger på grunnleggende kunnskaper i bygningslære

Læringsutbytte

Emnet skal gi en innføring i forvaltning, drift og vedlikehold av bygninger med særlig vekt på rehabilitering av boliger i tre.

Innhold

Byggforvaltning. Definisjoner. Stilarter i arkitekturen Bygningsvern Verneverdier Bygningspleie Eldre bygningslovgivning. Lover og forskrifter, brannsikring. Eldre byggemetoder og -konstruksjoner. Utbedring og ombygging Administrasjon av en ombygging. Årskostnadsberegninger. Tilstandsanalyse og rapportering.

Arbeidsformer

Forelesninger, øvinger og ekskursjoner

Vurdering

Obligatorisk prosjektarbeide og 3-timers eksamen teller likt ved karaktersetting

Pensum

NBI Byggforvaltning, utvalgte blad.

Støttelitteratur

Arkitekturens konstruktive grunnlag, Sandaker & Eggen, Gamle trehus, Drange, Aanesen, Brænne, Treboka, Treopplysningsrådet.
Ekstern sensor rolle Ekstern sensor vurderer utvalg av besvarelser

ITE1592 Vegplanlegging (Høst 2011)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor allmenn bygg
Antall studiepoeng 5
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Forkunnskapskrav

Vegteknikk- og arealplanlegging eller tilsvarende.

Læringsutbytte

Etter end kurs skal kandidaten kunne foreta utredning, dimensjonering, beskrivelse og konstruksjon av veganlegg på et videregående nivå.

Innhold

Miljø og samfunnsøkonomiske konsekvenser som støy og ulykker. Vegsystem med vegtyper og vegklasser. Dimensjoneringsgrunnlag for kjøretøy og trafikk. Geometrisk utforming av horisontal- og vertikalkurve, samt vegkryss. Masseberegning og -disponering. Faget gjennomføres som nett-kurs

Arbeidsformer

Kurset er et nettkurs som tilbys fra Høgskolen i Østfold.

For mer informasjon trykk
http://www.ir.hiof.no/~tj/Vegplanlegging10/

Videoforelesning hver 14.dag og begynner mandag 29.august.
 

Faglærer og kontaktperson i Østfold:
Tor Jørgensen
http://www.ir.hiof.no/~tj/
Hogskolen i Ostfold, NORWAY
Avdeling for ingeniørfag, N-1757 HALDEN
telefon: +4769104082
mobil:   +4795912559
Privat: Notvn. 18A, N-1655 SELLEBAKK, +4769347148
Besøksadresse: Tuneveien 20 SARPSBORG

Vurdering

Karakter blir fastsatt etter 3 timers eksamen. For å gå opp til eksamen må kandidaten fått godkjent øvingsoppgavene.

Pensum

Håndbok 017: Veg og gateutforming 
- Kompendium: Vegutforming for ingeniørutdanningen.

Ekstern sensor rolle Ekstern sensor sensurerer alle besvarelser

ITE1611 Praksisprosjekt (Høst 2011)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor industriteknikk
Antall studiepoeng 5
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Forkunnskapskrav

Gjennomført 2. årstrinn på Bachelor Industriteknikk.

Læringsutbytte

Gjennom praksisperioden skal studenten få en innsikt og praksis i ingeniørmessige yrkesferdigheter innen konstruksjon og/eller produksjon/vedlikehold, samt innblikk i organiseringen/styring av bedriften inklusiv kvalitetsstyring/HMS.

Innhold

Under praksisperioden skal studenten arbeide med en eller flere av følgende aktiviteter:

  • Konstruksjon
  • Produksjonsteknikk/vedlikeholdsteknikk
  • Planlegging og oppfølging (produksjonsstyring)
  • Kvalitetsstyring/HMS

Videre skal studenten føre dagbok under praksisperioden.

Praksisprosjektet gjennomføres med 3 ukers praksis sommeren/høsten 2010 i en bedrift. Det skal være ingeniørmessige arbeidsoppgaver.

Etter praksisperioden skal studenten skrive en sluttrapport som oppsummerer studentens arbeid og erfaring, samt en refleksjon over praksisperioden; se "Prosjektmanual for Praksisprosjekt, HiN - Industriteknikk;" utgave sept. 2009.

Arbeidsformer

Praksisperioden skal være minst 3 uker. Utover den ingeniørmessige praksisen, kan studenten også ha en mer yrkesmessig praksisperiode.

Bedriften må ha en veileder som følger opp studenten i praksisperioden.

Gjennomføringen av praksisperioden er beskrevet i "Prosjektmanual for Praksisprosjekt, HiN - Industriteknikk."

Vurdering

For å betå emnet må følgende kriterier være oppfylte: Min. 3 ukers praksisperiode, uten fravær. Skikkethet i praksisperioden. Statusrapport og sluttrapport  innlevert innen tidsfrist. Til statusrapporten skal det også skrives et innlegg; en "blogg".

Pensum

Studentene skal lese gjennom og settes seg inn i manualen for praksisprosjektet; "Prosjektmanual for Praksisprosjekt, HiN - Industriteknikk".
Ekstern sensor rolle Ekstern sensor evaluerer emnets vurderingsform - intern sensor vurderer besvarelsene
Merknader Emnet gjennomføres iht. "Prosjektmanual for praksisprosjekt, HiN - Industriteknikk."

ITE1664 Kvalitets- og driftsstyring (Høst 2011)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor industriteknikk
Antall studiepoeng 10
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Forkunnskapskrav

Gjennomført emnene IGR1508 Matematikk 1 og IGR1516 Statistikk eller tilsvarende; og emnet ITE 1663 Produksjonsteknikk 1.

Læringsutbytte

Gi studentene grunnleggende kunnskaper slik at de kan være aktive bidragsytere innen kvalitetsstyring og helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Gi studentene grunnleggende kunnskaper innenfor produksjons- og vedlikeholdsstyring, og være i stand til å utføre prognoser, og detalj- og nettverksplanlegging.

Innhold

Kvalitet og kvalitetssystemet. Måleteknikk i kvalitetsstyring. Praktisk kvalitetsstyring, - generelt og ved produktutvikling og produksjon inklusiv kvalitetskontroll. Kvalitetsstandarder og samsvarvurdering. Modeller for kvalitetsforbedring. Kvalitetssikring og måleteknikk i lov og internasjonal handel. Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften).

Arbeidsformer

Forelesning, regneøvinger og mindre prosjektoppgave.

Vurdering

Karakter settes på bakgrunn av en 5-timers eksamen. For å bestå eksamen må kandidaten dokumentere kunnskaper på alle oppgaver i eksamenssettet. Obligatorisk arbeid omfatter 1 prosjektoppgave samt regneøvinger.

Pensum

Leif Halbo: Kvalitetsstyring og måleteknikk. NS-EN ISO 9001:2008 Kvalitetsstyring - Krav. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Forelesningsnotater vedrørende kvalitetskontroll. Rolstadås, Andersen og Schjølberg: Produksjons- og driftsteknikk.

Støttelitteratur

Asbjørn Aune: Kvalitetsstyrte bedrifter. Gunnar Haugen: Kvalitetsstyring og kvalitetsledelse. Karl T. Ulrich og Steven D. Eppinger: Produkt Design and Development. K. Jacobsen: Produktutvikling. A. Rolstadås: Vekstedteknikk. Jan E. Karlsen: Ledelse av helse, miljø og sikkerhet; Fagbokforlaget. L- Sørqvist: Stændiga førbettringar; Studentlitteratur AB.
Standarder: ISO 9000 - Guide og fortolkning, DS/INF 134:2001. NS-EN ISO 9001 for små virksomheter, NSF. ISO 9000:2006 Systemer for kvalitetsstyring, Termer og definisjoner. NS-EN ISO 9001Systemer for kvalitetsstyring, Krav. NSF-ISO/TR 10013 Retningslinjer for dokumentasjon av system for kvalitetsstyring. NS-EN ISO 9004 Systemer for kvalitetsstyring. Retningslinjer for prestasjonsforbedringer. NS-EN ISO 19011:2000 Retningslinjer for revisjon av kvalitets- og/eller miljøstyringssystemer.
FOR 1996-12-06 nr. 1127: Forskrift om systematisk helse- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften).

 

 

Ekstern sensor rolle Ekstern sensor vurderer utvalg av besvarelser

ITE1667 Konstruksjonsteknikk II (Høst 2011)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor industriteknikk
Antall studiepoeng 5
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Forkunnskapskrav

 Gjennomført emnet ITE 1662 Konstruksjonsteknikk 1.

Læringsutbytte

Studenten skal være  i stand til å utføre beregninger iht. Eurocode. Studentene skal også ha grunnleggende kunnskaper om elektriske systemer, komponenter og utstyr. 

Innhold

Modul 1: Standarder, 2 studiepoeng. Eurocode 3 m fl.

Modul 2: Elektroteknikk, 3 studiepoeng. Likestrømskretser/vekselstrømskretser, enfase og trefase. Farer ved elektrisitet. Elektronikk og elektrisk måleteknikk. Elektriske maskiner.

Arbeidsformer

Lærerstyrte forelesninger, praktiske øvinger og regeøvinger med veiledning.

Vurdering

Karakter settes på bakgrunn av en 3-timers eksamen. Hvert tema (modul) i eksamenssettet må besvares tilstrekkelig for å bestå eksamen. Obligatorisk arbeid omfatter regneøvinger og laboratorieøvinger. Opplysning om trykte hjelpemidler til eksamen gis ved start av emnet.

Pensum

Standarder: NS - EN 1993-1-1: Eurocode 3 + utvalgte emner. NS - EN 1990: Eurocode.
A. Alfredsson/L. Mårtensson: Elteknik/forelesningsnotater. NELFO: Elektroteknisk formelsamling. 

Støttelitteratur

Sikø: Tillæmpad ellæra. O. Auli: Elektroteknikk.

Ekstern sensor rolle Ekstern sensor vurderer utvalg av besvarelser

ITE1668 Produksjonsteknikk 2 (Høst 2011)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor industriteknikk
Antall studiepoeng 5
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Forkunnskapskrav

Gjennomført emnene ITE 1657 Materiallære, ITE 1660 Teknisk tegning/DAK, ITE 1662 Konstruksjonsteknikk 1 og ITE 1663 Produksjonsteknikk1. Ved starten av emnet blir det gitt en oppfrisking/videreføring av tegneprogram, 3 dagers-kurs.

Læringsutbytte

Studenten skal gjennom prosessen som starter med en ide/tanke og som ender opp i en del/modell. Prosessen starter med en ide/tanke som fremstilles på ei tegning. Deretter overføring via et oversetningsprogram til fremstilling av del/modell.

Studentene skal være i stand til å få tilvirket/fremstilt deler/modeller vha. tegning og overføring av data til CNC - styrte maskiner,  SLA - maskinen og 3D printeren.

Innhold

Oppbygging og virkemåter for roboter og CNC - styrte maskiner, SLA - maskinen og 3D printeren.

  • Tegning av komponenter/deler som overføres via "Edgecam" til en CNC - styrt maskin og produksjon av del/komponent.
  • Tegning av komponent/deler som overføres via 3D Lightgear/System til SLA - maskinen og produseres der.
  • Tegning av komponent/deler som overføres via program/fil til 3D printeren og produseres der.

Som tegneprogram benyttes Inventor.

Arbeidsformer

Forelesninger, spesielt i starten. Tegning og programmering som tildels vil foregå i datarom og verksted. Praktiske øvinger i verksted/laboratorier.

Vurdering

Avsluttende prosjektoppgave som bedømmes. Studentene kan komme med egne forslag til prosjektoppgaven.

Innleverte øvingsoppgaver må være godkjente for å få prosjektoppgaven vurdert.

Pensum

L. Hågeryd/S. Bjørklund/M. Lenner: Moderne Produksjonsteknikk  del 2.

Støttelitteratur

T. K. Lien: Industrirobotteknikk.
Ekstern sensor rolle Ekstern sensor vurderer utvalg av besvarelser
Merknader Prosjektoppgave som skal vurderes.

ITE1696 Strukturell analyse (Høst 2011)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor industriteknikk
Antall studiepoeng 5
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Forkunnskapskrav

Emnet forutsetter interesse for konstruksjonsberegninger og analyse. Grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i DAK. Bestått ITE1723 Mekanikk 1 eller tilsvarende. Gjennomført ITE1724 Mekanikk 2 og ITE1662 Konstruksjonsteknikk 1 eller ITE1578 Byggstatikk og konstruksjonslære eller ha tilsvarende kunnskaper.

Læringsutbytte

Studentene skal kunne gjennomføre et utvalg av praktiske lineære og ikke-lineære strukturelle simuleringer i et FE-program. De skal  opparbeide praktiske ferdigheter i bruk av et generelt FE-program og et program for rammestatikk. Studentene skal vise at de kan vurdere beregningsresultatene kritisk og begrunne metodeanvendelsen. Studentene skal kunne redegjøre for og rapportere om de viktigste parametere som benyttes i de praktiske simuleringene, så som elementtyper, randbetingelser, materialmodeller og evt. ikke-linearitet. Studenter som har gjennomført emnet vil kunne bruke kunnskapene i hovedprosjektet (bacheloroppgaven) dersom denne omfatter konstruksjonsberegninger og simuleringer.

Innhold

Introduksjon til elementmetoden, forskyvningsmetoden. Eksempler med håndregning. Linjeelementer, flateelementer og volumelementer. Koordinattransformasjoner. Formuleringsmetoder. Analysegangen: idealisering, elementvalg, forenklinger (defeaturing), opplagermodelleringer, modellavgrensninger. Kontroll av forståelse og metodeanvendelse. Meshkontroll. Konvergenskontroll. Singulariteter. Andre databaserte regneverktøy. Programmer for rammestatikk. Simuleringstyper: Statisk strukturell for staver, bjelker inklusiv rammestatikk, samt skall og solider. Termisk stasjonær (varmestrøm i struktur) og temperaturlaster. Modalanalyser og modellkontroll. Ikke-lineære analysetyper. Transiente analyser. Som hovedverktøy vil det bli benyttet ANSYS og ANSYS Workbench (R13) samt Focus Konstruksjon 3D.

Arbeidsformer

Forelesninger, øvinger og øvinger på datalab. Øvingene vil i noen grad tilpasses tilhørighet til studieretning (Industriteknikk eller Allmenn bygg)

Vurdering

Obligatoriske øvinger, småprosjekter og et avsluttende prosjekt. Prosjektet kan tilpasses studieretning. Mappevurdering.

Pensum

Kompendium som foreligger på ItsLearning.

Utdrag av programmanualer og teorimanualer.

Støttelitteratur

Hibbeler: Structural Analysis. Pearson, Prentice Hall

Stolarski, Nakasone and Yoshimoto: Engineering Anslysis with ANSYS Software (R12)

Zecher and Dadkhah: ANSYS Workbench (R12)

Cook, Malus, Plesha and Witt: Concepts and Applications of Finite Element Analysis. Wiley.

Ekstern sensor rolle Ekstern sensor evaluerer emnets vurderingsform - intern sensor vurderer besvarelsene

ITE1698 Landmåling II (Høst 2011)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor allmenn bygg
Antall studiepoeng 5
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Forkunnskapskrav

Bygger på grunnkurset landmåling I eller tilsvarende. Kurset er plassregulert. Endelig opptak bygger på karakter fra grunnkurset.

Læringsutbytte

Studenten skal etter å ha bestått dette kurset ha kjennskap til praktiske landmålingsoppgaver utover landmåling I (grunnkurset). I kurset inngår diverse bruk av totalstasjon (inkl. robotisering), samt bruk av GPS, 3-D scanner, digital nivellerkikkert, 2-falls laser. 

Innhold

Overføre måledata fra plan (kjente formater) til måleinstrument og oppstilling av måleutstyr.

Praktisk bruk av moderne landmålingsutstyr til
  - etablering av fastmerker
  - utsetting av beregnede måledata, linjestikking mm
  - innhenting og koding av nye måledata til revidering av plan
  - mengdeberegning
  - kontrollmåling og dokumentasjon
  - eiendomsmåling
  - maskinstyring

Toleransekrav og grunnleggende feillære

Arbeidsformer

Kurset er praktisk landmåling med gruppeoppgaver i felt innenfor byggeplassmålinger, vegstikking, eiendomsmåling og maskinstyring. De praktiske oppgavene vil omhandle

  • Polygondrag og fastmerker
  • Vegstikking og maskinstyring
  • Byggeplass- og eiendomsmålinger
  • Profilering og terrengmodellering

For hvert kull er det plassbegrensning på 16 studenter, dvs 4 grupper a 4 studenter. I 2011 arrangeres to kull slik:

Kull 1 avvikles i uke 37 og 38 i Narvik.

Kull 2 avvikles i uke 39 i Narvik og uke 40 i Alta.

Det er også en mindre teoribolk i uke 45 i Narvik med forelesning og påfølgende individuell teorioppgave. Denne er felles for begge kullene.

Til hver gruppe/kull gis ca 45 timer veiledning inkl. i felt. Det er dessuten forutsatt minst 80 timer selvstudium inkl. selvstendig feltarbeide. 

Vurdering

Vurdering baseres på mappe med øvingsbesvarelser. Alle besvarelser må være levert og godkjent, inklusive måledata innen angitte toleranser.

Pensum

Karlsen: GEOMATIKKBOKA 2  stikningsarbeider  ISBN 978-82-92-08024-6

Utleverte kompendier og bruksanvisninger 
Se http://www.byggesaken.no/

Støttelitteratur

Karlsen: GEOMATIKKBOKA 1  innføring i geomatikk for bygg og anlegg  ISBN 978-82-92-08023-9
Skogseth: Grunnleggende landmåling  ISBN 82-0042453-7 
Se http://www.byggesaken.no/

Ekstern sensor rolle Ekstern sensor evaluerer emnets vurderingsform - intern sensor vurderer besvarelsene

IHP1500 Hovedprosjekt B-AB (Vår 2012)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor allmenn bygg
Antall studiepoeng 15
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Forkunnskapskrav

Bestått 95 studiepoeng i studieprogrammet pr. 1. oktober. Alle emner som er relevante for hovedprosjektet må være bestått.

Læringsutbytte

Hovedprosjektet er en selvstendig oppgave som utgjør den avsluttende del av Ingeniørutdanningen. Den skal gi studentene erfaring i planlegging og gjennomføring av et prosjekt for å løse et problem. Hovedprosjektet skal være metode- og problemorientert, og det legges vekt på at den utføres av studenter i grupper eller unntaksvis av enkeltstudenter. Om mulig bør oppgaven (prosjektet), gis av og utføres i samarbeid med en bedrift eller en offentlig etat.

Innhold

Hovedprosjektet skal ta utgangspunkt i et realistisk ingeniørproblem. Emne for hovedprosjektet skal primært hentes fra ett eller flere av emnene i studieopplegget, slik at kunnskaper og ferdigheter fra flere fagområder benyttes. I visse fall kan hovedprosjektet ligge innenfor andre emneområder (for eksempel økonomi og ledelse), men dette skal da knyttes til anvendelse innenfor studieretningens tekniske emneområder. Hovedprosjektet skal fortrinnsvis være tverrfaglig og organiseres som et prosjekt. Det legges stor vekt på prosjektplanlegging, oppfølging og rapportering.

Arbeidsformer

Til gjennomføring av hovedprosjektet skal hver student benytte  15/60 årsvert eller ca 22 timer pr uke som utgjør totalt 460 timer

For hovedprosjektet skal det utarbeides prosjektplan, statusrapporter og hovedrapport som legges inn i IT's learning under "Hovedprosjekt B-BA (2012V)" innen oppsatte tidsfrister.

Hvert hovedprosjekt skal gjennomføres av en gruppe på 2-3 studenter.

Tilgjengelig veilederressurs pr gruppe: 10 timer generell veiledning og prosjektmøter + 5 timer pr student.

Mer informasjon med milepæler og mulighet til å melde inn oppgaveforslag, se hovedprosjektets hjemmeside.

Vurdering

Karakter fastsettes ut fra prosess, presentasjon og sluttrapport

Endelig karater fastsettes på sensormøte hvor alle faglige veiledere for hovedprosjektene på bygg deltar. På forhånd er det hentet innspill fra "oppdragsgivere".

Pensum

Beskrevet i godkjent prosjektplan.

Ekstern sensor rolle Ekstern sensor sensurerer alle besvarelser

IHP1504 Hovedprosjekt B-IN (Vår 2012)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor industriteknikk
Antall studiepoeng 15
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Forkunnskapskrav

Bestått 95 studiepoeng i studieprogrammet pr. 1. oktober. Alle emner som er relevante for hovedprosjektet må være bestått.

Læringsutbytte

Hovedprosjektet er en selvstendig oppgave som utgjør den avsluttende del av Ingeniørutdanningen. Den skal gi studentene erfaring i planlegging og gjennomføring av et prosjekt for å løse et problem. Hovedprosjektet skal være metode- og problemorientert, og det legges vekt på at den utføres av studenter i grupper eller unntaksvis av enkeltstudenter. Om mulig bør oppgaven (prosjektet), gis av og utføres i samarbeid med en bedrift eller en offentlig etat.

Innhold

Hovedprosjektet skal ta utgangspunkt i et realistisk ingeniørproblem. Emne for hovedprosjektet skal primært hentes fra ett eller flere av emnene i studieopplegget, slik at kunnskaper og ferdigheter fra flere fagområder benyttes. I visse fall kan hovedprosjektet ligge innenfor andre emneområder (for eksempel økonomi og ledelse), men dette skal da knyttes til anvendelse innenfor studieretningens tekniske emneområder.

Hovedprosjektet skal fortrinnsvis være tverrfaglig og organiseres som et prosjekt. Det skal utarbeides en sluttrapport som viser en vitenskapelig tilnærming til problemstillingen som er gitt. Det legges i tillegg stor vekt på prosjektplanlegging, oppfølging og rapportering.

Sluttkarakteren fastsettes ut fra prosjektstyring/prosess (30 %), sluttrapport (60 %) og sluttfremlegg (10 %).

Vurdering

Karakter fastsettes ut fra prosess, presentasjon og sluttrapport.

Gruppestørrelse: 2-3 personer

Støttelitteratur

Harald Westhagen m/fl: Prosjektarbeid, utviklings- og endringskompetanse
Ekstern sensor rolle Ekstern sensor evaluerer emnets vurderingsform - intern sensor vurderer besvarelsene

ISA1505 Organisasjon og ledelse (Vår 2012)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor ing. fellesemne
Antall studiepoeng 5
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Forkunnskapskrav

Ingen.

Læringsutbytte

Gi studentene en helhetsoversikt over et mangfoldig område, med en grundig gjennomgang av hvert hovedtema. Hovedvekt på praktisk organisasjon og ledelse gjennom case-studier.

Innhold

Helhetsmodell

Organisasjonsteorier i et historisk perspektiv

Tekniske omgivelser

Institusjonelle omgivelser

Makt og konflikter

Teknologi

Oganisasjonsstruktur

Organisasjonskultur

Rolleteori og gruppepsykologi

Motivasjons- og belønningssystemer

Læringsteori

Lederskapsteori

Ledelse som funksjon

Grunnleggende prosesser i organisasjonen

Endringsledelse

Organisasjonsutvikling

 

Arbeidsformer

Undervisningen vil skje gjennom forelesninger og arbeid i grupper med presentasjoner av gruppearbeid.

Vurdering

Avsluttende skriftlig/muntlig gruppeeksamen.

Pensum

Tor Busch og Jan Ole Vanebo Erlend Dehlin: Organisasjon og Organisasering, 6. utgave
Universitetsforlaget ISBN 978-82-15-01628-3

Busch, Similæ, Vanebo: Arbeidsbok i organisasjon og ledelse , siste utgave
Universitetsforlaget ISBN 82-15-00488-1

Ekstern sensor rolle Ekstern sensor sensurerer alle besvarelser

ITE1588 Rehabilitering av betong- og stålkonstruksjoner (Vår 2012)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor allmenn bygg
Antall studiepoeng 5
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Forkunnskapskrav

Fysikk. Kjemi, Materiallære.

Læringsutbytte

Faget skal gi grunnleggende kunnskaper om årsaker og mekanismer ved skader og nedbryting av betong-,  stål- og trekonstruksjoner, samt kunnskap om undersøkelsesmetoder, planlegging og beskrivelse av reparasjoner, og reparasjonsmetoder.

Innhold

Gjennomgang av typiske betongskader. Metoder for vurdering av tilstand for betongkonstruksjoner. Metoder for reparasjon av skader på betong-, stål- og trekonstruksjoner. Utarbeidelse av anbudsbeskrivelse. HMS-helse, miljø og sikkerhet. Kvalitetssikring. Utførelsesteknologi og praksis for bestandige betongkonstruksjoner. HMS-forskrifter

Arbeidsformer

Forelesninger og befaringer.

Vurdering

5 godkjente øvinger kreves for å få gå opp til eksamen. 3 timers eksamen grunnlag for evaluering.

Pensum

"Betongrehabilitering"; Kristiansen, Lindland og Østmoen (2004)

"Inspeksjonshandbok for bruer"; Statens vegvesen handbok 136 Statens vegvesen, 

"Prosesskode 2 Bruer og kaier", Statens vegvesen handbok 026

Forelesningsnotater

Støttelitteratur

"Overflatebehandling mot korrosjon" (1997) Universitetsforlaget,

"Grunnleggende betongteknolog" (2004) Byggenæringens forlag 

" Praktisk rehabilitering" (2005) Byggenæringens forlag

"Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygg" (2001) Juliebø, Nordahl Rolfsen

"Bestandighet av betongkonstruksjoner i marint miljø"(2011), Norsk Betongforening publ. nr. 35

Ekstern sensor rolle Ekstern sensor sensurerer alle besvarelser

ITE1589 Drift og vedlikehold av gater og veger (Vår 2012)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor allmenn bygg
Antall studiepoeng 5
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Forkunnskapskrav

Bestått eksamen i ITE1659: Arealplanlegging, veg- og VA-teknikk eller tilsvarende. Også andre med relevant praksis kan delta på kurset. For å få studiepoeng må kandidaten ha studiekompetanse eller ha ingeniørutdanning.

Læringsutbytte

Kurset skal gi deltakerne en brei og grunnleggende kunnskap innen drift og vedlikehold av veger, gater og andre trafikkareal. Med denne kunnskap skal kandidaten kunne gå inn i funksjoner som har med dette temaet å gjøre både på myndighets- og utøversiden.

Kurset tilbys også som EVU-kurs for ansatte på myndighets- og utøversiden innenfor vegsektoren. Kandidater med generell studiekompetanse får kurset godkjent med studiepoeng i høgskolesystemet.

Innhold

Hvorfor drift og vedlikehold?
Trafikksikkerhet.
Sommer- og vinterdrift.
Grøntareal og vegetasjonskontroll.
Registrering og vurdering av tilstand.
Spesielle tettstedsproblemer.
Vedlikehold av vegdekker, tunneler og bruer.
Andre forvaltningsoppgaver.
Kontraktsformer.
HMS

Arbeidsformer

Kurset gjennomføres som en del av rammeavtalen mellom Høgskolen i Narvik og Vegforvaltningen i Nord-Norge. Kurset er et ordinært valgfag som også tilbys som EVU-kurs for eksterne deltakere.

En stor del av læringen i dette kurset skal skje gjennom en aktiv gruppeprosess og bruk av spørsmål og diskusjonsforumet. Deltakerne må derfor danne studiegrupper på 2-3 personer. Gruppene skal etter hver forelesningsøkt dokumentere problemstillinger, presentasjon og kvalitetssikring av eget arbeid. Det er satt strenge frister for gruppebesvarelsen, og det er utarbeidet mal for gruppebesvarelsen.

Totalt må hver deltaker bruke minst 125 timer som utgjør ca en dag (7timer)pr uke over vårsemestret til gjennomføring av dette kurset. Tidsforbruket inkluderer eksamen med forberedelser og egenvurdering.

Forelesningsplan

Vurdering

Etter hver forelesningsøkt skal hver gruppe på 2-3 personer gjennomføre et øving/gruppearbeid.

For å kunne bli oppmeldt til eksamen må 60% av øving/gruppearbeid (8 besvarelser) være godkjent.

3 timers skriftlig eksamen. Etter at eksamen er avsluttet skal hver student innen et døgn vurdere egen eksamensbesvarelse.

Se tidligere eksamener med løsningsforslag.

Pensum

- Hb-018 Vegbygging
- Hb-111 Standard for drift og vedlikehold   temahefte
- Hb-193 Skadekatalog for bituminøse vegdekker
(Noen av håndbøkene (Hb) kan lånes på biblioteket).
+ forelesninger, øvinger, utleverte notater og litteraturhenvisning.

Støttelitteratur

Int.rapport 2327 System for oppfølging av drift og vedlikehold.
Hb-051 Arbeidsvarsling
             Vedlegg 3: eksempler 
             Informasjon og overgangsbestemmelser 
             se også hjemmeside for arbeidsvarsling
- Hb-066 Konkurransegrunnlag for bygg- og anleggsarbeider
- Hb-017 Veg og gateutforming
- Hb-169 Vegetasjon langs vegårer
- Hb-167 Snøvern 
- Hb-189 Trafikkberedskap
- Hb-210 Vegmeldingstjenesten
- Hb-021 Vegtuneller
Vegtrafikkloven, Forvaltningsloven. 
(Noen av Hb kan lånes på biblioteket).

 

Link til håndbøker i States vegvesen

Ekstern sensor rolle Ekstern sensor vurderer utvalg av besvarelser

ITE1613 Matematikk 3 (Vår 2012)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor ing. fellesemne
Antall studiepoeng 5
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Forkunnskapskrav

Bestått emnene Matematikk 1 og Matematikk 2

Læringsutbytte

Å gi studenter som skal starte på masterutdanning i tekniske fag (sivilingeniørstudier) de matematikk-kunnskaper som de aktuelle høgskoler/universiteter krever.

Innhold

  • Koordinatsystemer i rommet
    • kartesiske
    • sylindriske
    • sfæriske
  • Vektorfunksjoner
  • Funksjoner av flere variable
  • Flater
  • Multiple integral
  • Linje- og flate-integral
  • Vektoranalyse
    • gradient og retningsderivert
    • vektorfelt, potensialfunksjon, divergens og curl
    • Greens setning
    • divergenssetningen
    • Stokes setning

 

Arbeidsformer

Forelesninger og egenaktivitet i form av obligatoriske og frivillige øvinger.

Vurdering

Skriftlig eksamen.

For å få adgang til eksamen kreves utført og godkjent 3 av 4 skriftlige øvinger.

Pensum

Lisa Lorentzen, Arne Hole, Tom Lindstrøm "Kalkulus"
               

 

Støttelitteratur

Robert Adams "Calculus. A complete course"

Ekstern sensor rolle Ekstern sensor sensurerer alle besvarelser

ITE1666 Oljehydraulikk (Vår 2012)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor industriteknikk
Antall studiepoeng 5
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Forkunnskapskrav

Gjennomgått og bestått hydrauliske maskinsystemer

Læringsutbytte

Gi studentene kunnskap i prosjektering og bruk av oljehydrauliske energioverføringssystemer og styresystemer. Videre skal studentene kunne lese koblingsskjema og beskrivelser i instruksjonsbøker og manualer.

En apetittvekker: TRYKK

Innhold

Grunnleggende skjemategning, tegningssymboler Hovedkomponenter: - Sylinder: dimensjonering, valg - Motorer og pumper: typer, dimensjonering, valg - Trykk-/volumregulerende ventiler: typer, konstruksjonsløsninger - Retningsregulerende ventiler: typer, konstruksjonsløsninger - Akkumulatorer, filter Skjemategning og tegningslesing Hydraulikkoljer og forurensningskontroll, Pumperegulering, varmeberegning, støy og feilsøking.

Arbeidsformer

Undervisningen vil primært foregå som forelesninger i auditorium, men noe tema vil bare bli gjennomgått via HIN`s læringsplattform.

Vurdering

Karakter settes på bakgrunn av en 3-timers eksamen. 

Obligatorisk arbeid omfatter 4 godkjent innleveringsoppgaver, og kreves godkjent for å få adgang til eksamen.  

Opplysning om trykte hjelpemidler til eksamen gis ved start av emnet.

Pensum

K. Brautaset: Innføring i oljehydraulikk og litteratur lagt ut på Itslearning.

Materiell lagt ut på Itslearning.

Støttelitteratur

Diverse kataloger, manualer og håndbøker.

Ekstern sensor rolle Ekstern sensor vurderer utvalg av besvarelser
Merknader Undervisningen lagt ut på høgskolens læringsplattform krever PC med mulighet for avspilling av flashfiler med lyd.

ITE1674 Videregående VA-teknikk (Vår 2012)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor allmenn bygg
Antall studiepoeng 5
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Forkunnskapskrav

Faget bygger på grunnkurset i VA-teknikk eller tilsvarende kunnskaper som:

Vannforsyningssystem: Nedslagsfelt, kilde, inntak, renseanlegg, forsyning, trykkbassenger, trykkreduksjoner, vannforbruk, fordelingsnett, sikkerhet, brannvann.

Drikkevannsforskriften og vannbehandling: Vannets sammensetning, vannkvalitetsparametre, metoder for vannbehandling.

VA-systemer - overvann og spillvann: Fellessystemer kontra separate systemer, klimaendinger og følger av dette, LOD, overløp, avskjærende anlegg.

Avløpsvann: Avløpsforskriften, sammensetning av avløpsvann, forurensningskomponenter, utslippsområder, resipientkrav.

Materialvalg, drift og vedlikehold: Rør og legging av rør, rehabilitering, materialvalg av rør.

Læringsutbytte

Kurset skal gi kandidatene en fordypning i noen sentrale, utvalgte temaer innen VA - teknikken. Kandidatene skal ha bedre forutsetninger for å planlegge og drifte anlegg innen de fagområder som blir gjennomgått i kurset.

Innhold

Drikkevann: Kvalitet, hygiene,vannbehandling, forskrifter og sikkerhet. Befaring til drikkevannsanlegg.
Avløpsvann: Avløpsforskriften, primær rens, pumping og jordrensing.
Overvann: Overvannshåntering iforbindelse med klimaendringer. Urban hydrologi. Utbygging i fareområder. 
Transportsystemer: Rørsystemer, overløp og frost i jord. 

Arbeidsformer

Kurset er på 5 studiepoeng. Det betyr 125 timer studentarbeid.

Kurset blir lagt opp fagkonsentrert med to samlinger og avsluttende eksamen.

Mellom samling 1 og samling 2, og samling 2 og eksamen, skal studentene har selvstudium og løse pålagte obligatoriske oppgaver som karaktersettes. Oppgavene vil, så langt som mulig, relatere seg til oppgaver vedkommende deltaker har på sin arbeidsplass og som er relevant for temaet. Det forutsettes at hver student arbeidet minst 10 – 11 timer pr. uke mellom samlingene. 

Første samling blir 5 og 6 mars.

Andre samling blir 26, 27 og 28 mars.

Eksamen 22. mai.

Vurdering

Innleveringsoppgavene skal godkjennes og karrakterfestes før kandidaten får adgang til eksamen. Det settes en samlet karakter på innleveringsoppgavene som teller 50%. Kurset avluttes med eksamen som teller 50 %.

Pensum

Pesum legges fram ved kursets start.

Støttelitteratur

Se punktet om pensum.

Ekstern sensor rolle Ekstern sensor sensurerer alle besvarelser
Merknader Kurset blir også tilbudt eksternt

ITE1684 Tekniske installasjoner (i samarbeid med NBSK) (Vår 2012)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor allmenn bygg
Antall studiepoeng 5
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Forkunnskapskrav

Bestått fagkrets bachelor bygg førsteår eller tilsvarende

Læringsutbytte

Faget er praktisk innrettet og primært myntet på etablering av relevant begrepsapparat hos nye eller ferske ingeniører innen bygg og anlegg. Etter fullført kurs skal kandidaten:

  • Kjenne til virkemåte og anvendelsesområder for viktige installasjonstyper i bygg og anlegg
  • Kjenne til godkjennings- og sertifiseringsordninger
  • Kunne kommunisere med fagkompetanse og delta i beslutningsprosesser ved planlegging og gjennomføring av prosjekter
  • Kunne kommunisere med leverandører av delsystemer og ta beslutninger i enkle prosjekter
  • Kunne planlegge enklere riggarbeider for bygg og anlegg
  • Kunne planlegge og delvis utføre enklere feltmålinger

     

Innhold

Modul 1 (5%): Generelt om kravdokumentasjon. Standardisering. Lover og forskrifter. EU-direktiver. Samsvarsdokumentasjon og produktmerking. Produktansvar.

Modul 2 (40%): Grunnleggende elektroteknikk. Ellære. Elsikkerhet. Innføring i signalteknikk, måleteknikk, elektriske maskiner. Distribusjon av elkraft. TN og IT systemer. Elektriske installasjoner. Belysning inne og ute. Trafikkstyring. Spesifikt om regelverk, krav og godkjenninger.

Modul 3 (30%): Grunnleggende VVS. Innføring i aerotermikk. Relativ fuktighet. Varmeveksling og enøk. Kjøling. Ventilasjon og ventilasjonskrav. VA-installasjoner. Resipienter og utslipp. Hygiene og smittefare. Demonstrasjon av komponenter. Spesifikt om regelverk, krav og godkjenninger.

Modul 4 (25% - i samarbeide med Norges Brannskole): Brannsikkerhet. Risikoforhold. Innføring i brannlære. Klassifisering av materialer og farlige stoffer. Detektering, varsling, evakuering, slukking, utstyrskrav. Beredskapsforhold og organisering. Særskilte brannobjekter. Spesifikt om regelverk, krav og godkjenninger.

Arbeidsformer

4x2-3 dagers obligatoriske heldagssamlinger inkl. øvinger, samt 4 øvingsoppgaver (herav to individuelle) som karaktersettes. Siste samling gjennomføres ved Norges Brannskole i Tjeldsund kommune (internat). Det må påregnes minimum 125 timers arbeidsmengde.

Vurdering

Karakter settes på bakgrunn av øvingsoppgavene (mappevurdering).  Samlingene har obligatorisk oppmøte.

Pensum

Forelesninger og kompendier. Læreverk i elektroteknikk publiseres før kursstart.

Støttelitteratur

(under utarbeidelse) Alfredsson og Mårtensson: Elteknik. Diverse forskrifter og standarder. Øvrig litteratur publiseres før kursstart samt foran hver samling.

Ekstern sensor rolle Ekstern sensor evaluerer emnets vurderingsform - intern sensor vurderer besvarelsene
Merknader Internatopphold ved NBSK bekostes av den enkelte deltager. Losji fra ca 150 pr natt (2 netter). Det er rimelig kantine på stedet.

ITE1713 Samvirkekonstruksjoner (Vår 2012)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor allmenn bygg
Antall studiepoeng 5
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Læringsutbytte

Oppnå kunnskap i enkle konstruksjonselement (bjelke, dekke, søyle) utført i samvirke stål/betong. Forstå bæreevneproblematikken for tynnplater belastet som plate og skive. Forstå prinsippene for bæreevne for spennbetong med rett armerinsføring.

Innhold

Tynnplatekonstruksjoner i stål etter BS5950 og NS3472/EC3, Samvirkekonstruksjoner i stål og betong etter EC4 og BS5950, Spennbetong etter NS 3473/EC2

Arbeidsformer

Presentasjoner og regneøvinger

Vurdering

Regneøvinger er obligatorisk. 90% kreves godkjent for å få adgang til avsluttende eksamen

Pensum

Svein I Sørensen: Betongkonstruksjoner, del 2 spennbetong. Utvalgte kapitler av aktuelle standarder. Klareres ved fagstart.

Støttelitteratur

Svein I Sørensen: Betongkonstruksjoner
Ekstern sensor rolle Ekstern sensor evaluerer emnets vurderingsform - intern sensor vurderer besvarelsene
Merknader I 2010 overtok Eurocodene som Norsk Standard i de aktuelle fagområder. Dette kan medføre mindre justeringer i pensum.

ITE1728 Subsea installasjoner (Vår 2012)

Ansvarlig avdeling Avdeling for teknologi
Ansvarlig studieprogram Bachelor industriteknikk
Antall studiepoeng 5
Undervisningssted Høgskolen i Narvik

Forkunnskapskrav

Gjennomført emnene  ITE 1726 Hydrauliske maskinsystemer, IGR1508 Matematikk 1, ITE1683 Mekanikk og ITE1657 Materiallære eller tilsvarende.

 

Læringsutbytte

Studentene skal etter gjennomført emne ha grunnleggende kunnskaper om teknikker og installasjoner som anvendes ved utvinning av olje- og gassproduksjon offshore.   Studenten vil også få inngående kjennskap til tilhørende standarder og forskrifter som gjelder, samt dimensjoneringskrav til strukturer og rørsystem på havbunnen.  Studenten skal ha inngående kunnskap om prosjektering av rørledninger, pumper, kompressorer og separatorer, samt valg av ventiler.

Innhold

Emnet vil ha en bred gjennomgang av modulene:

  • Introduksjon til olje- og gassindustrien,
  • Lover og regler,
  • Reservoar og reservoar-styring,
  • Boring og brønnbygging,
  • Olje- og gass subsea strukturer,
  • Havbunnsutstyr,
  • Rørledninger,
  • Stigerør,
  • Intervensjonssystemer,
  • Drift og vedlikehold,
  • Pumper og målesystem
  • Kompressorer
  • Separatorer
  • Nedstengning og fjerning av installasjoner,
  • Framtidig utvikling av subsea.

Det vil videre bli gjennomført fordypning innenfor dimensjonering av rørledninger, pumper, kompressorer og separatorer på på havbunnen. 

Arbeidsformer

Undervisningen skjer gjennom forelesning og prosjektoppgave.

Obligatoriske arbeidskrav

Studentene skal selv gruppere seg i grupper av 2 eller 3 studenter, men det er også være anledning til å arbeide alene.  Hver gruppesammensetning skal bestå gjennom hele kurset.

Etterhvert som modulene gjennomgås (totalt 15 moduler, ref. framdriftsplan) skal studentgruppene eller enkeltstudenter velge seg sine moduler som det skal utarbeides egne rapporter til.   Antall rapporter avhenger av størrelsen på studentgruppene.

Antall rapporter:

-         Studenter som arbeider selvstendig  1 rapporter

-         Studenter i gruppe på 2 personer     3 rapporter

-         Studenter i gruppe på 3 personer     5 rapporter

-         Det er ikke anledning til å være flere enn 3 studenter i en gruppe.

Alle rapporter må være godkjent for å få adgang til eksamen.   Enkeltstudenter eller grupper som leverer identisk like rapporter vil ikke få godkjent sine rapporter.

Valgt fordypningsemne skal være gjort innefor opplyst tidsfrist, og innlevering av fordypningsrapport skal være gjort innenfor opplyst tidsfrist.

Vurdering

Karakter settes på bakgrunn av en 3-timers eksamen og en prosjektrapport.   Prosjektrapporten teller 40 % av sluttkarakteren i emnet. For å bestå eksamen må kandidaten dokumentere kunnskaper på alle oppgaver i eksamenssettet.

Obligatorisk arbeid omfatter en prosjektrapport innenfor et selvvalgt fordypningsemne som er på forhånd godkjent av emneansvarlig. Denne prosjektrapport karaktersettes og deler eller hele rapporten vil kunne inngå som pensumslitteratur i emnet.  Emneansvarlig opplyser om dette via Itslearning.

Pensum

Utdelt litteratur, materiell og standarder

Øvrig pensum: ikke fastsatt

Støttelitteratur

Aktuell støttelitteratur lagt ut på itslearning.

Ekstern sensor rolle Ekstern sensor vurderer utvalg av besvarelser

Aktivitetskalender


Høgskolen i Narvik | Lodve Langes gt. 2, Postboks 385, 8505 Narvik | Tlf.: 76 96 60 00 | Faks: 76 96 68 10
E-post: postmottak@hin.no | Org.nr.: 970921885