Meny

Forslag til avsluttende masteroppgave 2007 - byggfag

Hovedoppgaven skal gi studentene trening i selvstendig, systematisk og prosjektpreget arbeide innen et aktuelt tema av vitenskapelig/utviklingsmessig karakter. Gjennom litteratursøk og eget utviklingsarbeid skal studentene skaffe seg både bredde- og dybdekunnskaper om det valgte tema. Resultatet av arbeidet skal presenteres i form av en vitenskapelig rapport.

Oppgave nr	Oppgavetittel	Kort beskrivelse	Studentgruppe	Innmelt av FoU-bedrift/etat	Poststed	Kontaktperson bedrift Faglig veileder	E-mail	Telefon	Andre ønsker
1	Oppbygging av Sandwichvegger for oppfyllelse av nye byggetekniske krav.	Dokumentere beregningsmetoder for dimensjonering av betongelementer for vegg med innebygd isolasjon. Kravet til varmetap er skjerpet i forslag til ny standard. Oppgaven omfatter beregning av varmetap ved kombinasjon av betong, EPS, armering og med fuktinnhold som parameter.		BE-Element AS	8309 Kabelvåg	Ove-H Lorentzen	ove@be-senteret.no	76 06 99 53
2	Småskala nærvarme/fjernvarme	Mindre boligfelt utbygges vanligvis uten helhetlig tenkning av energisystem, hvert bygg planlegges med sitt eget system. En helhetlig tenkning med nærvarme/fjernvarme for området med tanke på lavere energikostnader og økt leveringssikkerhet av energi, vil være av interesse å få vurdert. Bieffekter vil kunne være arbeidsplasser i lokalmiljøet så som levering av lokale energiressurser, transport, levering av varme etc. Likeså bruk av rivingsvirke, avfall osv. Oppgaven går ut på å vurdere muligheten for nærvarmesystem i mindre utbyggingsområder sett i et kostnads- og miljøperspektiv samt leveringssikkerhet og hvordan dette integreres i planleggings- og byggeprosessen. Tekniske løsninger er vesentlige. Eierskap, driftsform, lover og regler er og momenter som må vurderes og ivaretas.		HiN	8505 Narvik	Bjørnulf Jensen	bj@hin.no	76 96 62 52
3	Termisk energi fra kaldtloft til bruk i bygningers energisystem.	Bygninger bygges ofte med kaldt luftet loftsrom bl.a. for å unngå snøsmelting og isdannelse på yttertak ved lave utetemperaturer. Varmen i loftsrommet bør aktivt kunne utnyttes til oppvarming av bygningen, ventilasjonsluften, varmtvann m.m. Oppgaven vil være å utvikle systemløsninger for nyttegjøring av loftsrommets "overskudsenergi" samt tilhørende energimengder. Kalde strøk er av spesiell interesse.		HiN	8505 Narvik	Bjørnulf Jensen	bj@hin.no	76 96 62 52
4	Inneklima, energibruk og tekniske løsninger i bygninger med store glassflater.	Bygninger med store glassflater gir ofte problem med tanke på inneklima og energibruk, overtemperatur ved solinnstråling og trekkfølelser pga. strålingsasymmetri ved lave utetemperaturer. Dette gir store utfordringer med tanke på kjøling, oppvarming, kondensasjon, avskjerming, trekk, støy, energibruk etc.. Oppgaven går ut på å finne optimale løsninger med tanke på inneklima og energibruk for sydvendte rom med store glassflater. Som eksempelbygg benyttes et kontor- og forretningsbygg i Narvik (Sentrumsgården) hvor problemene og utfordringene er store.	Vadmin Shukov	HiN	8505 Narvik	Bjørnulf Jensen	bj@hin.no	76 96 62 52
5	Tilstandsanalyse og utbedrings/vedlikeholdsplan for skolebygg.	Oppgaven går ut på å gjennomføre en tilstandsanalyse av et forholdsvis nytt skolebygg i Narvik (Skistua Skole). Bygget er nokså spesielt utformet, og dette har gitt byggeier store utfordringer på en rekke områder. Hele bygningsmassen skal tilstandsregistreres både med hensyn til teknisk tilstand og funksjonell tilstand. Det skal lages en vedlikeholds og utbedringsplan for bygget. Det skal også utarbeides en livsløpskostnads-analyse.		Narvik kommune	8512 Narvik	Kjell Jenssen	kjell.jenssen@narvik.kommune.no	76 91 39 03 / 915 10 417
6	UTNYTTELSE AV OVERSKUDDSVARME FRA DIESELKRAFTVERK	STED: SVALBARD OPPDRAGSGIVER: STORE NORSKE SPITSBERGEN KULKOMPANI TID: VÅR 2007 I dag forsynes SVEA-gruven og omkringliggende bosetning på Svalbard med elektrisk kraft fra et dieselfyrt kraftverk. Kraftverket produserer en god del overskuddsvarme som bør kunne utnyttes til oppvarmingsformål. Store Norske ønsker i den forbindelse å se på lønnsomheten av å etablere et fjernvarmenett. Foruten lønnsomhetskriteriene i seg selv, er flere andre utfordringer og problemstillinger knyttet til oppgaven, bl.a.: - Grunnforhold - Fremføringsvei - Estetikk og miljø - Isolering - Etc? Oppgaven vil bli konkretisert ytterligere dersom den blir valgt. Oppgaven passer til 1-2 studenter.	Andreas Bjonge Børge Johansen	SNSK		Rune Hesthammer	rune.hesthammer@snsk.no
7	Bruk av EPS systemet på bygg for å forbedre inneklima gjennom å stoppe fuktgjennomtrengning i grunnmur og kappilæroppsug fra fundamenter.	Dokumentere fordeler ved metoden. I dag velger man i svært stor grad å grave opp dreneringer ved fuktinntrengning. Vi har drevet med denne type arbeider i snart 30 år og har sett at konvensjonelle metoder som graving ikke bestandig klarer å løse problemene for kunden. Kappilæroppsug gjennom fundamenter, manglende fuktsperre i gulv, kappilæroppsug i innvendige bærevegger ol. er områder hvor det etter vår erfaring KUN er EPS systemet som virker.		Maskinentreprenør Stig Kristiansen AS	9018 Tromsø	Stig Kristiansen	stig@stig-kristiansen.no	77 60 84 00 / 958 16 690	Ta gjerne kontakt med meg. Jeg kan også ta en tur til Narvik for å ta en nærmere prat om metoden og de utfordringer vi står ovenfor.
8	Oppvarmingskostnader med varmepumper og ventilasjon i Nord-Norge.	Hoved spørsmål er om det er mulig å gi noen generelle råd i forhold til oppvarmingsløsninger. Er det noe som er billig eller dyrt i nesten alle sammenhenger? Sammenlign forskjellige kombinasjoner av varmepumpetyper (uteluft-luft, uteluft-vann, avtrekksluft-vann, avtrekksluft-luft, vann-vann, berg-vann, jord-vann) og ventilasjonsløsninger (balansert med varmeveksler eller varmepumpe, mekanisk avtrekk med og uten varmepumpe) for en tenkt enebolig i Nord-Norge både med dagens isolerings standard og med lavenergi isolering. Simuleringer i forskjellige klimasoner vil være viktig for å få full forståelse. Både investeringskostnader og driftskostnader er interesant for nåverdien. I tillegg kunne man se om det påvirket valget om man bestilte fastpris på strøm eller brukte markedspris, som er høyere om vinteren. Hvis man ville øke kompeksiteten kunne man ta med vanlig belysning og hvitevarer kontra lavenergi.		HiN		Matthew Homola	matthew.homola@hin.no	76 96 62 65
9	Utnyttelse av temperert vann til energiformål, samkjøring av varmepumpe og biokjel i energisentral, energidistribusjon vhj.a. fjernvarme	Det skal gjennomføres et forprosjekt i samarbeid med Ballangen energi og Ballangen kommune for å utrede energipotensialet ved utnyttelse av vann magasinert i de gamle gruvene i Ballangen. Man ser for seg å etablere en energisentral med varmepumpe som primær- og biokjel (flis/pellets) som sekundær energikilde. I oppgaven ligger et betydelig arbeid i samling av eksisterende rapporter etc, samt sammenfatning av disse til et nytt ståsted for arbeidet med forprosjektet. Vurdering av kundegrunnlag, tilgjengelige energikilder, trasè for fjernvarme samt forslag til organisering av et evt. nytt fjernvarmeselskap vil også ligge i oppgaven (forretningsidè, organisasjonsmodell, selskapsform etc)		COWI AS på vegne av Ballangen energi AS	8512 Narvik	Tore Lorentzen	tlo@cowi.no	406 12 897
10	Vurdere Oslo kommunes veiledning for loftsinnredning opp mot kjente forskrifter samt vurdere sikkerhetsnivået for de branntekniske løsningene med anerkjente metoder. (ikke endelig tekst)	Skansen Consults Oslo avdeling er interesserte av å få vurdert den ny veiledningen for loftsinnredning om er gitt ut av Oslo kommune. Den sies nå å være en tilnærming til Teknisk forskrift totaltsett. Vi er imidlertid intressert i å avdekke hvilke detaljer som ikke er i henhold til Teknisk forskrift med veiledning og hvordan fraviken kan løses på beste måte (praktisk, økonomisk og sikkert). Oppgaven går ut på å vurdere Oslo kommunes veiledning for loftsinnredning opp mot kjente forskrifter samt vurdere sikkerhetsnivået for de branntekniske løsningene med anerkjente metoder. Deler av oppgaven må sannsynligvis behandles konfidensiellt. Arbeidet kan deles inn i følgende deloppgaver: Vurdere opp mot preaksepterte løsninger i Veiledningen til teknisk forskrift (REN) og avdekke fravik Vurdere opp mot Teknisk forskrift (TEK) og avdekke fravik Diskutere behandling av fravik fra TEK og behovet av dispensasjoner Sammenligne med NBI-blad 720.315 Vurdere sikkerhetsnivået for løsningene i veilederen med indexmetoden Vurdere sikkerhetsnivået for bruk av enkeltløsninger/delanalyser og andre alternative løsninger på de vanligste loftsproblemene Vurdere opp mot regelverk/praksis i Sverige Dokumentere og analysere avdekkede fravik, feks i form av en prosjekteringsmal for loft Møter med relevante personer, feks hos Plan- og Bygingsetaten, brannvesenets utrykknings og forebyggende avdeling, Oslo Kommune	Andreas Øien	Skansen Consult AS	0182 Oslo	Annika Braun Evensen Kyrre Larsen	a.braun@skansenconsult.no kyrre.larsen@hin.no	22 98 80 88 76 96 62 23
11	Kommunikasjon og dokumentflyt mellom prosjekterende og utførende i totalentrepriser.	Kartlegge kommunikasjonslinjer, rollefordeling og møteplassene i en prosjektorganisasjon. Gjennomføre en analyse av krav til deltakere, prosjekterende, anleggsledere, formenn, baser m.fl. Vurdering av prosjekthotell, BIM (bygningsinformasjonsmodel, elektronisk dokumentoverføring, samt øvrige systemer for å sikre god dokumentflyt i den digtale fremtid.	Guttorm Ræder	Skanska Norge AS	8505 Narvik	Jarl G. Johansen Tor Kildal	jarl.johansen@skanska.no tor.kildal@hin.no	76 97 74 14 / 907 210 39 76 96 62 78
12	Utvikling og gjenbruk av eldre betonggårder	Målet med oppgaven er å skaffe seg innsikt i prosess og utfall av hva som skjer ved opprustning og utvikling av eldre betonggårder. Det vil innebære å se på hvilke løsninger som velges, hvorfor disse løsningene ble valgt og hva dette kan medføre bygningst	Petter Næss	Hammerfest kommune	9616 Hammerfest	Torbjør Næss Kyrre Larsen	TN@hammerfest.kommune.no kyrre.larsen@hin.no	78 42 25 68 76 96 62 23
13	Bygningsfeil – typer og årsaker	I dag brukes store summer til å utbedre feil og mangler som har oppstått i forbindelse med byggeprosjekter. Målsetningen med hovedoppgaven er å avdekke hvilke typer feil og mangler som opptrer hyppigst, samt årsakene dette. Hovedoppgaven vil bli utført ve	Håkon Sundene	Multiconsult AS	1602 Fredrikstad	Jon Salberg Kyrre Larsen	jon.salberg@multiconsult.no kyrre.larsen@hin.no	69 38 39 00 / 249 11 47557 76 99 92 23
14	Analyse av belastning og tretthet på grunn av ising	Ising på vindkraftverk øker den aerodynamisk motstand og forandrer både massen og resonansfrekvens til møllebladenebladene. Dette igjen skaper belastninger på både bladene og tårnet som er høyere enn det som de i utgangspunktet er designet for. Og over ti		Nordkraft Vind as.	8512 NARVIK	Torkjell Lund	tl@narvik-energi.no	76 96 11 84 / 908 63 855
15	Konvertering fra oljefyringsanlegg til biobrensel	Oslo kommune har en stor bygningsmasse og forbruket av fyringsolje er enormt. Miljøvennlig energibruk i alle kommunens egne bygg bør være en målsetning. Det er ønskelig å gjøre en utredning av konvertering av oljefyringsanlegg til biobrensel (i Oslo). Dette innebærer blant annet investeringsanalyse, lønnsomhetskalkyler og utvikling av en handlingsplan.		Reinertsen	7492 Trondheim 0216 OSLO	Kaja Hartmark	kaja.hartmark@reinertsen.no		Oppgavene kan gjennomføres i Oslo og Trondheim
16	Konvertering fra oljefyringsanlegg til biobrensel	Hva skal til for å få et bra varmeanlegg? Hvilke forutsetninger bør ligge til grunn for å få nytte av innreguleringen? Hvor lang levetid har tiltaket? Gir innregulering i seg selv energibesparelse, eller er evt. besparelse avhengig av andre tiltak i tillegg?		Reinertsen	7492 Trondheim 0216 OSLO	Kaja Hartmark	kaja.hartmark@reinertsen.no		Oppgavene kan gjennomføres i Oslo og Trondheim
17	Ventilasjonsanlegg i gamle bygg	Hva er behovet, sammenlignet med nyere bygg? Hva er evt. energibesparelse? Eller hvor mye øker energibruken? Kan deler av eldre ventilasjonsanlegg fortsatt brukes? Hva kan sies om kostnader?		Reinertsen	7492 Trondheim 0216 OSLO	Kaja Hartmark	kaja.hartmark@reinertsen.no		Oppgavene kan gjennomføres i Oslo og Trondheim
18	Bygningsenergidirektivet	40 prosent av energibruken i Norge er knyttet til drift og bruk av bygninger. Myndighetene ønsker å redusere vår energibruk, og mener det vil være mye å hente på å effektivisere energibruken i bygninger. For å nå dette målet innføres energimerking av bygninger, samt inspeksjon av kjelanlegg og kjøle- og ventilasjonsanlegg. De nye ordningene tar utgangspunkt i EUs Direktiv om bygningers energiytelse. Fokus i oppgaven skal være rettet inn mot problemstillinger relatert til energimerking av både nye bygninger og ved ombygging/rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. Blant annet er det relevant å sette seg inn i hvordan enøkanalyser kan brukes for å finne ut om det er et potensial for å heve energieffektiviteten i byggene.		Reinertsen	7492 Trondheim 0216 OSLO	Kaja Hartmark	kaja.hartmark@reinertsen.no		Oppgavene kan gjennomføres i Oslo og Trondheim
19	FDVU og LCC kostnader	Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygninger sett over byggets levetid får mer og mer betydning for valg av bygningsmaterialer og energiløsninger i prosjektering av nybygg. Oppgaven går ut på å se på et konkret bygg og beregne LCC-kostnader for bygget med ulike alternativer til bygningselementer og tekniske løsninger.		Reinertsen	7492 Trondheim 0216 OSLO	Kaja Hartmark	kaja.hartmark@reinertsen.no		Oppgavene kan gjennomføres i Oslo og Trondheim
20	Mengderegulerte varmeanlegg	De fleste varmeanlegg i Norge, er temperaturregulerte anlegg. Dvs. at turtemperatur reguleres i forhold til utetemperatur, mens vannmengde er konstant. Med bedre muligheter for frekvensregulering av pumper, er det etter hvert blitt mer vanlig med mengderegulerte anlegg, eksempelvis digital regulering med magnetventiler, hvor pumpeeffekten reduseres når varmebehovet blir mindre. Hva slags konsekvenser får dette for anlegget, i forhold til dimensjonering av anlegget, reguleringsmuligheter for heteflater, trykk, drift, installasjonskostnader og energiforbruk? Hvor utbredt er vannmengderegulering i forhold til temperaturregulering i nye anlegg? Er det noe å vinne på å konvertere fra temperaturregulering til mengderegulering? Hva krever dette i så fall av investeringer, og er det lønnsomt?		Reinertsen	7492 Trondheim 0216 OSLO	Kaja Hartmark	kaja.hartmark@reinertsen.no		Oppgavene kan gjennomføres i Oslo og Trondheim
21	Utnytting av energi fra kjeleanlegget	Utredning av mulig utnytting av energien fra kjeleanlegget, som nå kjøles av Ovn 2-systemet. Norsk Energi kan sikkert være en annen ekstern aktør.		FINNFJORD	9305 Finnsnes	Vanja A Eilertsen	vanja.eilertsen@finnfjord.no	77 87 05 00 / 913 59562
22	Utnytting av energi fra kjølevannet til ovner	Nyttegjøring av energien som går rett til havs, kan den brukes til fjernvarme? Lavkalori fjernvarme? Utredning, prosjektforslag, budsjett.		FINNFJORD	9305 Finnsnes	Vanja A Eilertsen	vanja.eilertsen@finnfjord.no	77 87 05 00 / 913 59562
23	Plan for energiøkonomisering Skånland skole	Skånland skole omfatter den største bygningsmassen knyttet til en driftsenhet i kommunen. Skolen er utbygget i flere trinn, og har flere separate enheter for ventilasjon. Skånland kommune ønsker skolens enrgiforbruk analysert, og ut av dette utarbeidet en		Skånland kommune	9440 Evenskjer	Jan Egil Strand	jes@skanland.kommune.no	77 08 95 10 / 901 40 530

Ordinære studieplaner for bachelor og masterutdanningen (byggfag) ved Høgskolen i Narvik:

	Bachelor ingeniørfag - Allmenn bygg (Høstsemester 2002)
	Bachelor ingeniørfag - Allmenn bygg (Høstsemester 2003)
	Bachelor ingeniørfag - Allmenn bygg (Høstsemester 2004)
	Bachelor ingeniørfag - Allmenn bygg (Høstsemester 2005)
	Bachelor ingeniørfag - Allmenn bygg (Høstsemester 2006)
	Bachelor ingeniørfag - Allmenn bygg (Høstsemester 2010)
	Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi (Høstsemester 2003)
	Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi (Høstsemester 2004)
	Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi (Høstsemester 2005)
	Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi (Høstsemester 2006)
	Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi (Høstsemester 2007)
	Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi (Høstsemester 2008)
	Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi (Høstsemester 2009)
	Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi (Høstsemester 2010)

Skriv ut

Høgskolen i Narvik Lodve Langesgt. 2 Postboks 385 8505 Narvik Tlf. 769 66000 Faks 769 66810
postmottak@hin.no Org.nr. 970921885