Praktisk pedagogisk utdanning

Opptakskrav

Innledning

Viktig info:

Det har i tilbudsbrevet som ble sendt ut til alle nye PPU-studenter beklageligvis blitt opplyst om uriktige datoer for samlingsdagene høsten 2009. De riktige datoene er:

1. samling: mandag 14. til onsdag 16. september (rom E 2470)
2. samlling: mandag 26. til onsdag 28. oktober 
3. samling: mandag 07. til onsdag 09. desember

Alle undervisningsdagene starter klokken 0900.

Fagplanen bygger på Rammeplan og gjeldende forskrift for praktisk-pedagogisk utdanning (UFD 2003). Ved Høgskolen i Narvik tilbys PPU samlingsbasert over 2 år, med 5 samlinger av tre fulle dager pr. år. I tillegg skal studentene gjennomføre minimum 14 ukers praksis i løpet av de to studieår. Studentene arbeider med individuelle og hovedsakelig skriftlige arbeider mellom samlingene. Disse arbeidene er grunnlag for vurdering i studiet. Det opprettes grupper av studenter som kan samarbeid og hjelpe hverandre med studiearbeidet og arbeidskrav.

Struktur og organisering

Det vil bli fem undervisningssamlinger hvert studieår.  Tre i høsthalvåret og to i vårhalvåret. Praksis tas også på våren i begge studieår. Det vil være et hovedtema knyttet til hver undervisningssamling, som til sammen gjenspeiler læringsmålene i rammeplanen.  Undervisningen i studiet skal eksemplifisere ulike og varierte undervisningsformer og læringsaktiviteter.

 I løpet av studiet skal studentene levere 6 skriftlige oppgaver. ( se arbeidskrav og vurdering  i tabell nedenfor).

 Hver samling er på tre hele dager. I tillegg til samlingene kommer praksisopplæring og veiledning. Individuell veiledning på oppgaver gis hovedsakelig på nett.  Veiledning i praksisperioder gis i tett samarbeid med partnerskolene og stedlige veiledere på praksisskolene.

ULIKE EMNER I FAGPLANEN

1. Læringsmål og organisering

Følgende målområder er beskrevet rammeplanen for PPU. Kap 2:3 (vedlagt)

Læreren eleven, lærlingen
Læreren og organisasjonen
Læreren og samfunnet

 Under disse målområdene er konkrete mål for opplæringen beskrevet

I kapittel en i rammeplanen vektlegges også at utdanningen skal yrkesrettes og ha direkte praktisk anvendelse i læreryrket. Innholdet i undervisningen ses også i sammenheng med de fem kompetanseområder som er gitt for studiet (se ovenfor).

Ved høgskolen I Narvik har hver samling et hovedtema. Under dette tema sorteres alle tema i studiet.  Ved studiestart skal det foreligge en plan for de ulike samlinger med hovedtema, undertema og litteratur. De læringsmål gitt i Kap 2.3 i rammeplan skal i løpet av studiet og samlingene ivaretas i denne planen. Planen kan variere noe fra kull til kull, noe som gjør fornyelse, nødvendig oppdatering og variasjon i læringen mulig.  I tillegg til de konkrete læringsmål vektlegges en bred forståelse av etikk i læreryrket og av unges livsverden i vårt  globale, konkurrerende, forbrukersamfunn. Utvikling av elevers innsikt i demokrati, likeverd og likestilling samt ivaretakelse av barn og unges initiativ, lærelyst og ideer skal stå sentralt i studiet.   

 Det vil bli gitt undervisning innen alle hovedområder i begge studieårene, med en klar progresjon andre studieår. I pedagogikk og didaktikk vil emnene i stor grad henge sammen med hverandre. Emnene vil belyses fra ulike perspektiv. Første år vil pedagogikk og generell didaktikk vies størst plass, mens fagdidaktikk/ yrkesdidaktikk vil være mest i fokus det andre studieåret.

2. Pedagogikk/ generell didaktikk

Faget skal gi innsikt i og forståelse for hvordan mennesker i alle aldre tilegner seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger i samspill med sine omgivelser.  Pedagogikkfaget er både beskrivende, analytisk og normativt i sin natur. Faget beskriver fenomener innen læring og utvikling og skal bidra til kritisk analyse av slike fenomener. Det skal også være foreskrivende for hvordan opplæring i samfunnet bør foregå. 

Pedagogikk er dermed et fag som endrer seg i tråd med samfunnsoppfatning og ny viten. Det er i tillegg verdi- og kulturorientert og sterkt knyttet til utøvelse og praksisfeltet det skal anvendes i. På denne måten ses faget også i et politisk og kulturelt lys. Pedagogikken henter innsikt fra mange ulike disipliner som; filosofi, psykologi, skolehistorie, didaktikk og sosiologi.

Studenten skal kunne se opplæring i et vidt perspektiv og i forhold til enkeltmenneskets kontekst. Studenten skal etter endt studium kunne planlegge, gjennomføre, organisere, lede og vurdere ulike læreprosesser. Videre skal studenten kjenne til viktige prinsipper for læring og faktorer som hemmer og fremmer læring hos det enkelte menneske. Og hvordan en kan legge til rette for barn og unges vekst og verne og ruste dem til livet og samfunnet. Dette uavhengig av kulturell bakgrunn og individuelle forutsetninger.

 Andre emner som læring i samarbeid, læreplanarbeid og tilpasset opplæring skal gi dybde i studentens didaktiske kunnskaper. På denne måten vil han eller hun kunne legge til rette for et godt og trygt læringsmiljø. Studentene skal kunne bidra i utvikling av positive relasjoner elever i mellom, og legge til rette for læring av sosiale ferdigheter. Studentene skal bruke IKT i egen læring og i planlegging og gjennomføring av læringsprosesser.

4. Fagdidaktikk/ yrkesdidaktikk

 Studentene vil få sin didaktikkundervisning i grupper med studenter som har liknende fagbakgrunn. Til hver gruppe knyttes en fag- eller yrkesdidaktisk veileder. Undervisningen vil være oppgaveorientert og problembasert og med sterk fokus på utprøving og veiledning i praksis. Den fagdidaktiske oppgaven skal gjenspeile sammenhengen mellom teori, praksis, pedagogikk, didaktikk og studentenes faglige ståsted. Oppgaven skal presenteres med en struktur som anvendes i rapporter fra FOU arbeider.

Studenten skal trenes i å argumentere for de etiske, pedagogiske og didaktiske valg han /hun tar i opplæringen. Underveis i studiet skal studenten bygge seg et spekter av didaktiske virkemidler og verktøy som kan tilpasses den aktuelle opplæringsoppgaven studenten står ovenfor og elevenes individuelle læreforutsetninger. Disse verktøyene skal studenten gjennom ulike oppgaver prøve ut ved å gjennomføre egne undervisningsopplegg med elever.

5. Praksisopplæring

 Praksisopplæring er læring basert på handling og refleksjon. Praksisopplæringen skal bidra til utvikling og bevisstgjøring av såkalt ”taus” eller ”inneforstått” kunnskap og gjøre denne kunnskapen tydelig for student og lærer. Studenten skal arbeide med sammenhenger i studiedelene og direkte øve seg i den funksjon som undervisnings- og lærerarbeid innebærer. 

 Praksisopplæringen i studiet skal fungere som en bro mellom de ulike studiedelene og føres til konkret øvelse i det å være lærer. Studentene skal sammen med lærer, praksisveileder og fag/yrkesdidaktisk veileder reflektere over de erfaringer de gjør i praksisfeltet. På denne måten skal kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og holdninger utvikles videre. Studentene skal bidra med tanker og perspektiver i det undervisningsmiljøet de deltar i, slik at refleksjon over praksis på skolen blir gjensidig mellom kollegiet/ praksisveileder og student. På denne måten vil studentene kunne bidra til å utvikle egen og praksisarenaens endringskompetanse.

 De 5 kompetanseområder som inngår i lærerutdanningen skal også være gjeldende for Praksisopplæringen. Tilsvarende skal kriterier innen skikkethetsvurdering og utvikling av studenten på ulike felt prøves i praksis. Dette presiseres nærmere i en egen praksisplan.

Skikkethet til læreryrket skal også vurderes i andre deler av studiet enn praksisopplæringen, og følger prosedyrer angitt i praksisplanen.

 Praksis organiseres i de læringsmiljø som studenten forventes å drive læreryrket innenfor.

(For eksempel grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring). Praksis organiseres etter målområdene som er skissert nedenfor og i henhold til prinsipper i skikkethetsvurdering. Målområdene må ses i sammenheng med hverandre og med undervisning og progresjon i de øvrige studiedeler.

 Praksisopplæringen på 14 uker fordeles normalt på våren i de to studieår. Praksis kan organiseres i grupper av studenter, eller enkeltvis. Veilederne i praksisfeltet skal være "gode mestere" innenfor sine fag, og bidra i planlegging, tilrettelegging og vurdering av praksisopplæringen.

 Veiledning og vurdering for pedagogikk/ generell didaktikk, fag/yrkesdidaktikk og praksisopplæring

Vurdering av skikkethet og utstedelse av vitnemål vil følge retningslinjer i rammeplan generelt og for det spesifikke fagdidaktiske emnet studenten tar. Generelt vises det til gjeldende forskrift av 16.august 1999 nr. 946 om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene.

 Skikkethetsvurdering baseres på studentens:

·        faglige kompetanse

·        kommunikative/ sosiale kompetanse

·        fagdidaktiske kompetanse

·        evne til å sette undervisning inn i en større sammenheng

·        forståelse av skolens plass i samfunnet

·        holdninger til læreryrket

·        utvikling i praksisperioden

·        evne til realistisk egenvurdering

 Grunnlaget for vurderingen er en kvalifisert, skjønnsmessig og helhetlig vurdering av observasjoner, planleggingsdokumenter, studentarbeider, veiledningssamtaler, og vurdering av den enkeltes praktiske lærerdyktighet.  Dette vurderingsarbeidet gjøres i samarbeid med praksisveileder, student og lærer ved HIN. Studentene vil få besøk av lærer ved HIN minimum to ganger i praksisopplæringen. Studenter som ikke viser den ønskede framgang i forhold til målområdene for praksis kan i løpet av studiet få tilråding om å avbryte studiet. Mot slutten av studiet skal studentenes praksis vurderes med bestått/ ikke bestått og en vurdering av hva studenten bør arbeide videre med. Studentene må bestå praksisperiode 1 for å få starte på praksisperiode 2.  Hver praksisperiode kan ved ikke bestått, tas to ganger. Ved andre gangs forsøk på praksis perioden, skal veiledningen økes.

Mer om dette i egen praksisplan.

 Undervisningen i studiet vil både gis som forelesninger på samlinger og på nett, praksisbasert undervisning på høgskolen og i praksisfeltet og som veiledning på ulike oppgaver og prosjekter. Slik veiledning vil gis av lærere i de ulike emnene (pedagogikk, didaktikk, yrkes/fagdidaktikk). Fokus for veiledning skal være tilbakemeldinger på hva studenten har fått til og mestrer, men skal også utfordre studenten til videre utvikling.  Det skal legges opp til muligheter og obligatoriske oppgaver der samarbeid med andre studenter inngår.

Veiledning fra lærer, praksisveileder og fag/ didaktikkveileder skal foregå jevnlig og kontinuerlig gjennom studiet og har som mål å støtte den enkelte students profesjonelle utvikling. Veiledning gis skriftlig, muntlig eller via IKT og skal være både informativ, utviklende og kontinuerlig. Veiledningen skal hjelpe studenten til selv å evaluere sin kompetanse i forhold til læremål. Studentene skal også få trening i motta veiledning og selv gi veiledning til andre studenter og elever. Undervisningen skal legge til rette for at slik veiledning kan skje på konkrete undervisningsopplegg og på forsvarlig vis.

 Tilstedeværelse og utsettelser av innleveringsfrister.

I et samlingsbasert studie er samlingene intensive og arbeidskrevende. Undervisning, samarbeidsoppgaver og refleksjon sammen med andre er vesentlige og nødvendige for å ivareta alle de læringsmål fagplanen setter. Det forutsettes også at studentene er aktive med oppgaver, samarbeid med andre studenter, arbeider med litteratur og er i praksis mellom samlingene. Da samlingene dekker så vidt vesentlige deler av studiet og refleksjon med andre er en vektlagt læringsform kreves obligatorisk fremøte på samlingene. Dersom en student er sykemeldt eller av andre vektige grunner ikke kan delta på samlingene, følges retningslinjer i eksamensreglement ved høgskolen, og sykemelding/ fraværssøknad leveres studieadministrasjonen. Frafall til samling meldes generelt også til faglærer ved HiN.  I søknad om  fravær skal det framgår hvordan studenten har tenkt å tilegne seg innsikt i det stoffet/ emnet han /hun da mister. Dersom en slik søknad ikke innvilges skal studenten ta gjeldende studiedel på nytt. All praksisopplæring inklusiv for og etterarbeid er obligatorisk. Spesiell tilpasning med noe reduksjon av praksistid kan avtales for studenter som arbeider i skoleverket, dette på bakgrunn av søknad med vedlagt bekreftelse på arbeidsforholdet fra rektor. Aktiv deltakelse i samlinger og på nettet del av studiearbeidet og forventes.

I tråd med eksamensreglement ved Hin gis etter søknad, utsettelse av innleveringsfrister med inntil 1 uke. Søknad sendes i kopi til faglærer.

Innleverings og arbeidskrav i studiet samt dato for samlinger skal foreligge ved studiestart.

Arbeidskrav

Følgende er en liste over studentenes arbeidskrav i PPU studiet.

*Studenten bes vedlegge til fagdidaktisk oppgave et notat som beskriver studentens oppfatning av egen utvikling og læring gjennom studiet. Det gis på vitnemålet en samlet karakter for PPU del 2. Til grunn for denne karakteren legges flervalgsoppgave, fagdidaktisk oppgave og studentens notat med egenvurdering.

All informasjon innleveringer, andre arbeidskrav, tilbakemelding og vurdering av oppgaver samt veiledning gis via skolens læringsplattform. Det er derfor nødvendig at studentene har en PC tilgjengelig. Det skal i studiets første samling gis informasjon og opplæring i skolens læringsplattform og anvendelse av denne. Det er deretter studentens ansvar å hente ut informasjon på studiets nettsider. (It-hjelp på Høgskolen kan kontaktes der dette er hensiktsmessig)

Arbeidskrav til PPU del 1 første studieår.

Dersom studenten står i fare for å ikke klare arbeidskravene til 1 studieår eller 1. praksis, eller har ubegrunnet fravær skal studenten så tidlig som mulig varsles om dette.

I studiets første år er det fram til jul, krav om innlevering av to indivduelle skriftlige oppgaver. Disse to tekstene skal hver og en være godkjente etter krav gjort kjent for studenten på forhånd, før det gis adgang til å gå ut i 1. praksisperiode. Hver tekst kan om den ikke godkjennes leveres tre ganger. Frist for ny innlevering av oppgaven etter en ikke godkjent  vurdering er tre uker.

Det skal gis skriftlig tilbakemelding til studenten om hva som skal til i teksten for å få den godkjent. Om den ikke godkjennes ved tredje gangs innlevering stryker studenten i faget. PPU 1 og kan ikke fortsette på studiedel 2. Studenten må da søke studiet på ny til neste opptak.  Studenten kan også be om muntlig veiledning av faglærer på  oppgavene før innlevering.

Første praksisperiode gjennomføres normalt i løpet av vårsemesteret og innen utgangen av mai. Studenter som ønsker praksis gjennomført tidligere kan søke om dette til faglærer.   Etter endt praksisperiode leveres praksisrapport og logg.  Også denne rapporten vurderes med godkjent / ikke godkjent. Sammen med vurdering av godkjent praksis og skikkethetsvudering  gir nevnte arbeider bestått PPU del 1. Dersom en praksisperiode ikke bestås har studenten rett til å gjenta denne en gang og få ny vurdering. Dette følger forskrift for skikkethetsvudering ,se praksisplan.

Arbeidskrav 2. studieår:

Andre studieår er arbeidskravene en flervalgsoppgave og en større fagdidaktisk oppgave hvor studenten selv utvikler sin problemstilling.  

Kriterier for disse arbeidskravene økes noe i forhold første års arbeidskrav. Spesielt i forhold til struktur, bruk av kilder og referanser. I andre studieår har studenten anledning til å velge mellom ulike problemstillinger og fordypninger og i større grad og knytte sine arbeider til eget fag/ yrkesfelt og praksisarena.  Selvvalgt pensumliste for 2. studieår leveres inn og må av faglærer være godkjent en måned før innleveringsfrist for fagdidaktisk oppgave. Disse arbeidene vurderes med bokstavkarakterer med en begrunnelse.

Vilkår for fritak og innpasning

Fritak og innpasning av fag følger retningslinjer gitt i eksamensforskrift for høgskolen. Søknad om innpasning / fritak sendes studieadministrasjonen med vedlagt dokumentasjon på den utdanning som ligger til grunn for innpasning / fritak. Innpasning av fag i lærerutdanning i realfag og teknologi kan kun gjøres innen valgfagsmoduler i studiet. De øvrige deler av dette studiet er å forstå som obligatoriske.

Emnetabell (markør over emne for å se navn)

		2009 Høst	2010 Vår	2010 Høst	2011 Vår
	Pedagogiske emner (60)	PPU4545		PPU4545

Ikonforklaring: Oppdatert beskrivelse, Ikke oppdatert beskrivelse, Ingen beskrivelse

« Tilbake