Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

Generell beskrivelse av studiet

Integrert bygningsteknologi er et studium som gir deg kunnskap og bygningsdrift og installasjonsteknikk, samt forvaltning av bygninger.

Blant annet lærer du om:

• - Prosjektarbeid
• - Ledelse
• - Bygningsmaterialer
• - VVS- og energiteknikk
• - Innemiljø og enøk
• - Bygningsteknologi i kaldt klima

Etter endt studium venter jobber innen prosjektering og prosjektledelse hos rådgivende ingeniørfirmaer og entreprenører. Forvaltning, drift og vedlikehold av offentlige og private bygninger. Undervisning, forskning og utvikling. Du kan også få lederstillinger i offentlig og privat næringsliv.

Læringsutbytte

Studiet gir kunnskap om samspillet mellom byggetekniske og installasjonstekniske fagområder, samt forvaltning drift og vedlikehold av bygninger. Dette gjøres ved og komponerer emnesammensetningen slik at studentene får en emneportefølje som består av en passende mengde grunnlagsemner og spesialemner.

Før man kan gå i gang med å se på helheten i et bygg trenger man kunnskaper om de ulike fagområder som er med på å gjøre et komplett bygg. Hvert av disse fagområdene har behov for en viss mengde basiskunnskap som studentene delvis har med seg fra bachelorutdanningen og delvis får i starten av masterstudiet. Basisfagene skal gi studentene den trygghet de trenger vedrørende de naturlige prosesser som gjør slik at ting er som de er. Eksempler kan være fysiske lover for varme og massetransport i bygningsdeler, statiske og dynamiske prosesser i bygningskonstruksjoner, strømningslære for fluider i rør og kanaler, For å kunne forstå, og løse, en del av disse utfordringene trenger studentene også en del basis matematikkunnskap fra bachelorutdanningen, i tillegg til noen matematiske emner i starter av masterstudiet. Samlet sett skal matematikk kunnskapene fra bachelor- og masterutdanningen være nok til at en ferdig mastergradsstudent skal kunne begynne på en PhD-utdannelse (Dr. ing.).

Når studentene har opparbeidet seg basiskunnskaper og fagkunnskaper om de ulike delene som utgjør en hel bygning går man over i en fase hvor man ser på helheten i en bygning. Dette gjøres gjennom ulike prosjektoppgaver innen prosjektering en bygning inklusive tekniske løsninger som varme-, ventilasjons- og sanitæranlegg med tanke på helheten i bygningen, forvaltning, drift og vedlikehold, bygningsprosjektering i kaldt klima. Energibruk og energiøkonomisering er også sentrale tema i utdanningen.

Masterstudiet ved HIN er basert på at studenter etter endt utdannelse skal kunne fortsette sin utdannelse med en PhD-grad. Det er da viktig at studentene har kjennskap til vitenskapelig arbeid og vitenskapelige teorier. I tillegg til dette vil studentene gjennom faget Teknologiledelse og få kjennskap til etikk og moral inne forsking og næringsliv.

Arbeidsformer

Instituttet har til enhver tid en rekke forskningsprosjekt pågående. Den enkelte emneansvarlige forsøker i så stor grad som mulig å nyttiggjøre seg sine forskningsresultater i undervisningen. I den grad det er mulig forsøkes det også å tilby hovedoppgaver til studentene i pågående forskningsprosjekt.

De fleste fagene er basert på tradisjonell klasseromsundervisning, og løsning av individuelle øvingsoppgaver.  Øvingsoppgaver kan være både frivillige eller obligatoriske oppgaver. Det henvises til emnebeskrivelser for mer informasjon.  I tillegg benyttes også obligatoriske prosjektoppgaver i stor grad.  Gruppen jobber fram en prosjektrapport som presenteres for faglærer, sensor og eventuelt medstudenter. Slike prosjektoppgaver kan være basert på laboratorieforsøk, prosjekteringsoppgaver eller lignende.  Enkelte fag er i sin helhet basert på prosjektoppgave med noe veileding fra faglærere.

Studiet avsluttes med en hovedoppgave (30 studiepoeng). Her jobber studenten selvstedig (eller i gruppe på maks 2) fram en prosjektrapport under veiledning av veileder og eventuell ekstern bedrift. Det er ikke uvanlig å gjennomføre hovedoppgaven hos bedrift utenfor HIN.

Vurderingsformer

Gjennom studiet blir det benyttet ulike vurderingsformer i de ulike emnene, alt etter hva emneansvarlig velger.  I de fleste emnene benyttes skriftlig individuell eksamen som hovedvurderingsform. I tillegg til skriftlig individuell eksamen arrangeres ofte obligatoriske innleveringer/prosjekter (individuelle eller i gruppe) som en del av den endelig karakteren.

Enkelte emner benytter mappevurdering og enkelte emner er rene prosjekter hvor karakter fastsettes etter sluttrapporten med eventuell presentasjon. Hovedoppgaven vurderes kun ut fra skriftlig sluttrapport. Nærmere informasjon om de enkelte emners vurderingsform finnes i emnebeskrivelsene.

Opptakskrav

Studiets oppbygging (markør over emne for å se navn)

		2008 Høst	2009 Vår	2009 Høst	2010 Vår
	Matematiske emner (20)	SMN6197	SMN6198
		SMN6194
		SMN6191
	Teknologiske emner (60)	STE6228	STE6278	STE6270
		STE6227	STE6277
		STE6226	STE6230	STE6234
				STE6233
				STE6232
	Samfunnsemner (10)		SAD6210	SAD6211
	Hovedoppgave (30)				SHO6261

Ikonforklaring: Oppdatert beskrivelse, Ikke oppdatert beskrivelse, Ingen beskrivelse