Forkunnskapskrav

Opptakskravet er treårig høgskoleutdannelse innen helse - og sosialfag, pedagogiske fag, psykologi, politi eller annen relevant utdanning. Søkere med kortere universitets - eller høgskoleutdanning kan vurderes ut fra relevant yrkeserfaring.

Læringsutbytte

Studiet har til hensikt å styrke kunnskapsbasert praksis i feltet rus og psykiatri. I dette ligger også kjennskap til betydningen av en tverrfaglig tilnærming til rusproblematikk og psykiske lidelser. Studiet skal dermed fungere som en møteplass for å utvikle tverrfaglig dialog, samt fremme et faglig helhetssyn. Studiet legger vekt på å utvikle studentenes evne til kritisk analytisk tenkning, refleksjon over egen samhandlings - og samarbeidsevne, og bevisstheten om egen verdiforankring. Gjennom studiet skal studenten tilegne seg kunnskaper og ferdigheter for å mestre utfordringer i arbeidet med rus og psykiske lidelser. Studenten skal etter endt studium kunne:

• Kjenne og forstå sentrale begreper innenfor rusfeltet og psykiske lidelser
• Forklare sammenhengen mellom rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser
• Anvende ulike forklarings - og behandlingsmodeller, og kritisk vurdere deres styrker og svakheter
• Anvende ulike kartleggingsverktøy 
• Reflektere over ulike konsekvenser av rusmiddelmisbruk, både medisinske og sosiale
• Forstå rus og psykiske lidelser i et familieperspektiv, og da med vekt på barnas situasjon
• Forklare prinsippene i motiverende intervju 
• Reflektere over verdien av brukermedvirkning
• Etablere miljøterapeutiske tiltak

Innhold

1. samling (høstsemester):

Først en generell innføring der studentene gjøres kjent med sentrale begreper innen rusfeltet og psykisk helse. Dette danner utgangspunktet for en videre drøfting av ulike forklaringsmodeller på sammenhengen mellom rus og psykisk helse, samt ulike forklaringsmodeller. Både brukerperspektivet og de tverrfaglige/flerfaglige utfordringer som ligger i det å etablere brukeren i et hjelpeapparat vil her være et gjennomgående tema. Under første samling vil det også bli gitt et kort skrivekurs.   

2. samling (høstsemester):

I andre samling vil vi se nærmere på rusmedisinske emner. Her vil studenten få kunnskap om ulike rusmidler, samt hvilke psykiske og fysiologiske virkninger dise har. Det vil videre være en innføring i kognitiv terapi, samt refleksjoner rundt forholdet mellom klient og hjelper. 

3. samling (vårsemester):

I denne samlingen vil fokus være på motiverende intervju. Vi vil også bruke en dag på selvmordsproblematikk.

4. samling (vårsemester):

Her vil studentene få trening i bruk av ulike kartleggingsverktøy for både rus og psykiske lidelser. Det vil også undervises i sentrale miljøterapeutiske emner, samt refleksjoner rundt bruk av tvang i behandling.  

5. samling (vårsemester):

I siste samling vil vi se nærmere på forholdet familie og rusmiddelmisbruk, samt betydningen av brukermedvirkning. Det vil også være en avsluttende runde med rusmedisinske emner.    

Arbeidsformer

Studiet gjennomføres på deltid og strekker seg over to semester. Det avvikles fem samlinger av tre dager. Hver samling tar for seg et hovedemne, og hvor emnene bygger på hverandre slik at studiet har en sammenhengende framdrift. Under samlingene vil undervisningen ta form av både forelseninger og gruppearbeid. I samsvar med fagets tverrfaglighet, og dermed betydningen av felles kunnskapsdeling, forventes det aktiv deltakelse fra studentene. Det er et arbeidskrav i form av fire skriftlige innleveringer mellom samlingene, og hvor hver innlevering bygger på temaet fra den forutgående samling. I denne forbindelse vil det gis et tilbud om skrivekurs.

Studiet forutsetter en stor grad av tilstedeværelse og aktiv deltakelse. I de tilfeller studenten ikke kan delta på samlinger eller gruppearbeid, må studenten søke skriftlig til studiekoordinator, helst på e-post. Aktiv deltakelse er nødvendig for å tilegne seg tilstrekkelige faglige kunnskaper og ferdigheter. Fravær på mer enn 25 % vil skape forsinkelser i studiet. 

Vurdering

Før en student kan framstille seg til eksamen, må alle arbeidskrav være godkjente. Det er studentens eget ansvar å holde oversikt over eventuelt fravær og manglende arbeidskrav. En kan ikke påbergne at høgskolen vil gi varsel eller purring. Studiet anvender vurderingskriterier for bedømmelse av de obligatoriske arbeidskravene, samt eksamen. Disse er:

• Viser faglig innsikt
• Integrerer teori og praksis
• Reflekterer over egen og andres praksis
• Bruker godkjent og relevant litteratur
• Oppklarer sentrale begrep
• Analyserer og tolker ut fra faglige vurderinger
• Er aktiv og deltakende
• Viser bevissthet om etiske aspekter ved faglig arbeid
• Viser evne til samarbeid
• Retningslinjer for oppgaveskriving er ivaretatt
• Retningslinjer for anonymisering er ivaretatt

Noen av disse kriteriene er først og fremst knyttet til studentens deltakelse i gruppearbeidsprosessene, mens andre gjelder studentenes besvarelser. Det legges også vekt på skriftlig framstillingsevne.

Retten til å framstille seg til eksamen er avhengig av at studenten har gjennomført og fått godkjent arbeidskravene, samt overholdt nærværsplikten. Avsluttende eksamen gjennomføres om våren på slutten av studiet. Det er en individuell hjemmeeksamen der studenten selv velger tema og etablererer problemstilling. Studenten leverer et utkast til prosjektbeskrivelse som godkjennes av studiekoordinator i forkant av eksamenbesvarelsen. Eksamens formål er å evaluere studentens kunnskaper. Den vurderes av to sensorer og karakteren blir påført karakterutskriften. Det er anledning til å påklage karakteren innenfor en klagefrist. Generell informasjon om eksamensreglementet, klagefrister og rettigheter finnes på høgskolens websider. Spørsmål om eksamen/reglement rettes til eksamenskontoret. Ny eksamen for kandidater som ikke har bestått eksamen avholdes tidlig neste høst.

Pensum

Andreassen, M., Gravrok, Ø. & Myller, T. (2008). Hvordan styrke arbeidet med individuell plan for rusmiddelavhengige?

Nordnorsk Kompetansesenter %3 Rus. 92 sider.

Barth, T. & Nasholm, C. (2007). Motiverende samtale %3 MI: Endring på egne vilkår.

Bergen: Fagbokforlaget. 171 sider.

Borg, M. & Topor, A. (2003). Virksomme relasjoner: Om bedringsprosesser ved alvorlig psykiske lidelser.

Oslo: Kommuneforlaget. 124 sider.

Bratteteig, M., Hove, I. & Aakerholt, A. (2008). Rusa eller gal?: Sammenhenger mellom rusmisbruk og psykiske lidelser.

Stavanger: Stiftelsen for psykiatrisk opplysning. 63 sider.

Brumoen, H. (2007). Vanen, viljen & valget: en psykologibok om avhengighet og mestringstillit.

Oslo: Gyldendal akademisk. Kapittel 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10 og 11. 125 sider. 

Fekjær, H. O. (2007). Rus.

Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Del 3, 4 og 5. 95 sider. 

Gråwe, R. W. & Ruud, T. (2006). Rus og psykiske lidelser i psykisk helsevern for voksne.

Sintefrapport SFT78 A06003.

http://www.sintef.no/upload/Helse/Psykisk%20helse/Pdf-filer/Rapport_STF78_A06003_Rus_og_psykiske_lidelser.pdf

21 sider.

Haugsgjerd, S., Jensen, P, Karlsson, B. & Løkke, J. A. (2009). Perspektiver på psykiske lidelser - å forstå, beskrive og behandle.

Oslo: Gyldendal Akademsik. Kapittel 2, 3, 5, 6 og 7. 247 sider.

Killen, K. & Olofsson, M. (red.). (2003). Det sårbare barnet: Barn, foreldre og rusmiddelproblemer.

Oslo: Kommuneforlaget. Kapittel 2, 3, 4, 5 og 6. 88 sider. 

Lohne, P. & Buseth, T. (2006). Alvorlig psykisk lidelsen og rusavhengighet: Integrert behandling i oppsøkende poliklinisk team. Tidsskrift for Norsk Psykologiforening. 10 sider.

Mueser, K. T., Noordsy, D. L., Drake, R. E. & Fox, L. (2006). Integrert behandling av rusproblemer og psykiske lidelser.

Oslo: Universitetsforlaget. Del I, II, III, IV og V. 233 sider.

Pedersen, W. (2006). Bittersøtt.

Oslo: Universitetsforlaget. 211 sider.

Sosial og helsedirektoratet: Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse. Publiseres høsten 2009.

Støttelitteratur

På randen av å bo. Rapport 1 2006. Rokkansenteret.

Oppgaveskrivingens ABC. Roar C. Pettersen (2008). Universitetsforlaget.

Dobbelt opp. Om psykiske lidelser og rusmisbruk. Teidun Evjen, Knut Boe Kielland & Tone Øiern (2007). Universitetsforlaget.

Barth, T., Børtveit, T. & Prescott, P. (2003). Endringsfokusert rådgivning. Gyldendal Norsk Forlag 

Berg, I. K & Miller, S. D. (2008). Rusbehandling. En løsningsfokusert tilnærming

Pedersen, W. & Sandberg S. (2010). Cannabiskultur

Kielland, K. B. (2000). Personer med samtidig alvorlig psykisk lidelse og omfattende rusmisbruk: kartlegging av antall og behandlingsbehov. http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00001/IS-2727_1098a.pdf  90 sider.