Vi må ikke glemme at livet for en vegkropp begynner etter at snora er klippet og vegen er åpnet for offentlig trafikk, men dessverre mange nye vegkropper har alvorlige medfødte skavanker som må behandles i ettertid.

Det er etter at veganlegget er overlevert at vegkroppen trenger å bli behandlet med gode drifts- og vedlikeholdsrutiner for å opprettholde vegens funksjonalitet. Til det trenges det for å gjøre en god jobb: solid praktisk kunnskap om et fag som alltid har vært basert på solid lokalkunnskap, god vurderingsevne og engasjement.

Det blir nok å gjøre også for våre kommende vegingeniører, men dessverre så har vegteknologikunnskapen gått flere steg tilbake de siste 10-årene.

Det ser vi når tunneler begynner å rase sammen og telehiv kommer her og der på nye veger, og slik blir det når miniøkonomer overtar styringen.

I tillegg finnes det mange som tror de er eksperter på vegteknologi bare med et grunnkurs i vegteknikk og de har gjort mye galt dessverre.

Tross alt dette: Velkommen på laget for BA-faget i nord og Uten dyktige teknologer stopper Norge 

Bygg- og anleggsbransjen trenger å rekruttere minst 500 ingeniører og 400 sivilingeniører pr år frem til 2015. I tillegg trenger bransjen minst 40000 ingeniørårsverk for å gjennomføre etterslepet på 800 mrd. kr som er nødvendig for å oppgradere dagens Råtten kloakknett, jernbane i krise og et veinett i forfall.

Nasjonal vedlikeholdspris til Høgskolen i Narvik    

Linker:

Kan vegsektoren lære noe av Avinor?   System for opplæring og kompetanseoverføring av vinterdrift i Avinor  
Eksempel på EVU-kurs i Drift og vedlikehold av veger og gater 
Norge på jumboplassVEG   
Hva er i vegen med vegen? 
Hovedprosjekt 2012 og valgfag 2011-2012 
Med Hålogalandsbrua som lokomotiv?? 

Tips en venn om denne siden: